Det er ikke riktig at alt var så mye bedre før. Tradisjonelt har sykehus vært autoritære og hierarkiske i sin struktur og ledelses form. Historisk fører sporene tilbake til feltlasarettet og et militært kommandosystem. Det er først i våre dager at alle spiser lunch i samme kantine.

Politisk er fylkeskommunen omstridt. Høyresiden mener at et lite land som Norge ikke trenger tre forvaltningsnivåer. Før sykehusreformen kom, var det fylkeskommunene som eide sykehusene. Mange ble forvirret av at også staten har forvaltning på fylkesnivå. Det virket uklart at fylkeshelsesjefen representerte fylkeskommunen og hadde ansvar for sykehusene, mens fylkeslegen representerer staten og har tilsynsmyndighet.

Før sykehusreformen var fylkeskommunen lite kjent blant folk flest. Sykehusene på sin side hadde stor prestisje og var langt mer populære enn sine eiere. Under slike forhold kan ledelse bli en utfordring sett fra eierens side. Avdelingsoverlegene var tidligere faglige eneherskere. Oversykepleieren hadde ansvar for logistikk og det som nå kalles HR. Administrasjon hadde lav prestisje. Det var faget og pasienten som sto i fokus. Arbeidsdelingen mellom lege og sykepleier ble i sin tid sett på som en del av naturens orden.

Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati. Vi kom ut av forvaltningen og inn i New Public Management. DRG-poeng, stykkpris og internfakturering ble den nye hverdagen. Fra asken til ilden vil mange si.

Mange ser behovet for en nasjonal helseplan som er forankret i Stortinget. På Stortinget er det ikke flertall for foretaksmodellen i sin nåværende form. Hva er alternativet? Det er bred enighet om at de regionale helseforetakene skal bort. Grunnen er at de ikke har noe å bidra med hverken faglig eller politisk. Hva så med våre 20 helseforetak? Problemet som skal løses, er at politikerne har abdisert og at fagfolket er marginalisert. Det er grunn til å tro at høyresiden vil ha flere private aktører og beholde noe av markedsorienteringen samtidig som de vil kutte ned på byråkratiet. I Arbeiderpartiet finner vi noen av foretaksmodellens siste forsvarere. De er på vikende front. Helsepolitikk kan bli en viktig sak i valgkampen.

Kritikken retter seg både mot målstyring og markedsorientering. Det er først og fremst i fagbevegelsen vi finner stor motstand mot foretaksmodellen. Fra Fagforbundet til Legeforeningen bygges det i disse dager en bred front som krever helsepolitiske endringer. Et sjikt av markedsorienterte byråkrater sitter med makta. Skal velferdsstaten sikres, så trenger vi blant annet en god spesialisthelsetjeneste. Målet blir da at politikerne tar tilbake styringa og at helsearbeideren tar tilbake faget sitt. Alternativet til marked og kontroll er kompetanse, omsorg og yrkesetikk. Til alt dette trenger vi en helsetjenesteaksjon, og den kommer nå for fullt over hele landet.

Helsetjenesteaksjonens krav:

• Avskaff sykehusstyrene i sin nåværende form
  • Avskaff «tverrgående» avdelinger på tvers av medisinske fag og/eller geografiske lokalisasjoner, hvis ikke dette er forankret i fagmiljøene
• Avskaff de regionale helseforetakene
• Slutt å bruke innsatsstyrt finansiering for fordeling internt i sykehusene
• Forby fakturering innen den offentlige helsetjenesten
• Slank Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
• Slank sykehusenes eget byråkrati
• Skill klart mellom utgifter til investeringer i nybygg, oppussing og utstyr på den ene siden, og utgifter til pasientbehandling på den andre
• Hindre ytterligere sentralt drevne unyttige skrivebordsreformer
• Gjenreis tilliten mellom arbeidere og ledere på alle nivåer i helsetjenesten

I Oppland er det få som har tillit til styre og ledelsen ved Sykehuset Innlandet. Det er bare et sjikt av direktører og andre ledere som regnes som lojale. Ellers antas det at mistilliten går begge veier. Pengene skal gå til kjøp av eksterne konsulenter, og driftsproblemer skal møtes med bruk av ostehøvel på budsjettet. Propagandaen for storsykehus er avslørt. Sentralisering og nedleggelser er byråkratenes bedriftsøkonomiske modell.