Helsepolitikk kan bli et viktig tema i valgkampen. En av dem som bidrar med sine analyser, er Jens Olai Jenssen i Oppland Arbeiderblad. Han tror at opprøret blant landets helsearbeidere retter seg mot dagens rødgrønne regjering, men det er ikke lett å sette helsetjenesteaksjonen inn i en politisk bås. Det er riktig at opprøret brer om seg og øker i styrke. Systemkritikken retter seg mot foretaksmodellen. Kravet er mer, ikke mindre politisk styring. Helsepolitikken må ut av styrerommene og inn i de folkevalgte organer. De store spørsmålene i sykehusdebatten bør inn i den nasjonale helseplanen og behandles i Stortinget.

Det var ikke helseminister Jonas Gahr Støre som ble hengt ut på torvet i Gjøvik 1. mai. Det var det den tidligere statsråd Bjarne Håkon Hansen som ble. Mannen som selger alt fra pølser til påvirkning, fikk gjennomgå. Samhandlingsreformen har en rekke gode intensjoner og vil i beste fall lette presset på spesialisthelsetjenesten. I verste fall vil reformen medføre økt klasseskille og dårligere helsetilbud til utsatte grupper. Den blir kalt et First Price-produkt fordi reformen er dårlig planlagt og ikke finansiert. Bjarne Håkon Hansen har ikke forstått at alle store omstillinger koster penger.

Arbeiderpartiet er et stort parti som ofte kan avgjøre saker. Det var tidligere Akerdirektør Tore Tønne, som med støtte fra Frp og Høyre, fikk vedtatt sykehusreformen i all hast før valget i 2001. Småpartiene og store deler av fagbevegelsen var imot denne reformen fra starten av. Nå har motstanden vokst til en storm. Helseministeren sier at han ikke har noen prestisje knyttet til foretaksmodellen. Han påstår at han lytter og hører på hva helsearbeidere har å si. Det er stadig noen som håper på at Støre skal komme helsetjenesteaksjonen i møte.

Jens Olai Jenssen hopper over det faktum at motstanden mot innsatsstyrt finansiering (stykkpris) og internfakturering på sykehus, retter seg mot markedstenkning og høyresidens helsepolitikk. Høyre kan være med på å legge ned de regionale helseforetakene, med de vil ikke fjerne stykkpris, for det trengs for å fremme private tilbud. Frp kaller pasientene for kunder og tror bare på konkurranse. De har ikke forstått at om man leker butikk med statens penger, så trengs det mengder av byråkrater til å passe på pengene. Helsetjenesteaksjonen kan ikke tas til inntekt for høyresidens helsepolitikk. Aksjonen er tverrpolitisk.

Helsepolitikk er også noe konkret og lokalt. Som et svar på trusler om sentralisering og nedleggelse av de allsidige akuttsykehusene i Oppland, så har vi fått en sterk sykehusaksjon. Initiativet kom fra fagbevegelsen, og den politiske bredden er tilsiktet. En lang rekke foreninger og lag har sluttet seg til. Fire små partier har også sluttet seg til aksjonen.

Vi har flotte og moderne sykehus i Oppland. Lillehammer og Gjøvik er de to største sykehusene i innlandet. Alvorlige kutt kan true kvaliteten på helsetilbudet. Det nytter ikke å skylde på sentrale politikere. Regjeringen har bevilget en realvekst på 2% til spesialisthelsetjenesten det siste året. Det hjelper lite når makta sitter i Brumunddal og på Hamar. Foretaksmodellen fører til et demokratisk underskudd. Det er trist at de som bestemmer i Sykehuset Innlandet ikke stiller til valg.