Når dette skrives, så er det storstreik i offentlig sektor. For en lojal og lite kravstor fagbevegelse, er situasjonen merkelig. I tråd med tradisjonen er frontfagmodellen fulgt til punkt og prikke. Det vil si at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet av disse forhandlingene er førende for resten av lønnsoppgjøret.

Nå kommer nye signaler fra Staten som arbeidsgiver. Forskjellene skal økes. Konkurranseutsatt industri, med oljesektoren i spissen,  skal ytterligere øke sin lønn på bekostning av offentlig sektor. Den økonomiske krisa i EU brukes som begrunnelse. Velferden raseres i Europa, Norge må vise hensyn og svekke lønna for offentlig ansatte.

Det regjeringen må passe på er at kjøpekraften ikke blir så sterk at priser og renter øker kraftig. Økonomien kan kommer ut av balanse slik at det blir arbeidsledighet. For tida er det ingen fare for det. Prisene stiger langt mindre enn det Norges Bank har som mål for prisstigningen. Renta er fortsatt på et svært lavt nivå.

Det er mulig at den rødgrønne regjeringa forstår at slaget er tapt. Valget 2013 lar seg ikke vinne. Det nytter ikke lenger å true med at alternativet er verre. Kampen om vikarbyrådirektivet har ødelagt forholdet til fagbevegelsen. Regjeringen er også i strid med landbrukets organisasjoner. I denne situasjonen er forholdet til kjernevelgere i offentlig sektor kanskje ikke så viktig? Fagbevegelsen føler seg kastet ut i en konflikt som ikke er ønsket, men er påført dem av en vrangvillig motpart. Om oppgjøret i kommunesektoren sier FO leder Rigmor Hogstad: «Vi kom aldri til økonomien i dette, og fikk ikke sett hvordan KS tenkte seg at et resultat kunne se ut, da tenker jeg både på ramma og innretningen.»

En høyredominert regjering etter valget neste år kan bli en svak regjering. Den kan stå ovenfor en sterk fagbevegelse. Høyresiden mener at offentlig sektor er for stor. Det mener høyresiden i alle land, og det er uavhengig av den faktiske størrelsen. Det blir ikke lett å svekke arbeidsmiljøloven, fleksibilisere og privatisere når motkreftene står samla. De rødgrønne kan muligens hjelpe til litt med å tømme streikekassene på forhånd, men det er ikke nok.

Med LO i spissen så har Norge den sterkeste fagbevegelsen som fins i Europa. Arbeid for alle er ingen tilpasning til EU. Dersom arbeidsledigheten øker, så skal offentlig sektor bruke enda mer penger. Denne politikken er det motsatte av hva EU driver med. Arbeiderpartiet bør ikke glemme at de gikk på et stort nederlag ved valget i 2001. De er nå i kamp mot de som brakte det rødgrønne alternativet på banen. Dersom denne alliansen skal reetableres begynner det å haste.