Innvandring og økonomi

Norsk økonomi går rimelig bra. Det skapes store verdier. Selv om fordelingspolitikken er svak og kommunene er fattige, så er nesten hele folket i arbeid, og det er bra. At arbeidere delvis har markedskreftene på sin side, er en fordel som arbeidsgivere ikke er så begeistret for. Noen ser behov for innvandring for å redusere arbeidernes markedsmakt.

På 70-tallet kom det mange arbeidsinnvandrere fra Pakistan til Norge. Enkelte steder dominerer norsk-pakistanerne sektorer som renhold og transport. De er etterhvert blitt integrerte i det norske samfunn. Tiltross for mulige sosiale skjevheter, er norsk-pakistanerne like forskjellige som alle andre grupper. Pakistanerne er nå så godt integrerte at de har sine egne Frp-ere!

Det kommer i dag grupper av flyktninger og asylsøkere fra mange kanter av verden. De kommer fra krigsområder og er ofre for krigstraumer. Selv om det er strengt, blir noen tatt i mot i Norge. På det norske arbeidsmarkedet har flyktninger og asylsøkere marginal betydning.

Innvandringen til Norge de siste ti åra skyldes hovedsakelig europeiske forhold. Sentralt i sammenhengen og typisk for EU, er utviklingen i tysk økonomi. Reallønna synker, og mange tjener bare 5 til 7 euro (40-56 kr.) pr. time. Arbeidsledigheten er høy, og fagbevegelsen er svekka. 1,9 millioner tyskere prøver å leve på mindre enn 5 euro i timen, mens eierne øker sine utbytter.

Politikerne håper at mer penger til de rikeste vil gi fler arbeidsplasser, men det er høyst usikkert, og har hittil ikke virket. Effektivisering og oppsigelser er mer lønnsomt enn nye arbeidsplasser. Finansnæringa, som brakte verden inn i den økonomisk krisa, klarer seg bra. Nyhetene fra EU-landa går ut på at folk flest skal betale for krisepakkene i form av kutt og usosiale nedskjæringer. Arbeids-innvandrerne får lett rolla som syndebukker. Fattigdommen er offentlig, og rikdommen er privat. EU-byråkratiet, med sine liberalistiske friheter, ønsker å bekjempe arbeidernes rettigheter. EU prøver å eksportere sosial dumping til Norge.

De siste 10 årene har store grupper arbeidsinnvandrere kommet fra Polen og Sverige. Polakkene spiller en betydelig rolle i byggebransjen. Svenskene finner vi i hotell, restaurant og handel. Vi er ikke redde for hverken svensker eller polakker. Svenskene får takke seg selv for at de er EU- medlemmer og har en borgerlig regjering. Slikt gir lavere lønn og sosial utrygghet. Nytt av året er at ekstremhøyre gjør seg mer gjeldende i svensk politikk. Polakkene er katolikker og snakker et vanskelig språk. De er ofte dyktige arbeidsfolk, men selger de arbeidskrafta si for billig?

Enkelte liberalister argumenterer for at det er for lite arbeidskraft i Norge. Generelt er det feil. Er det mangel på søkere til en viktig stilling, er det som regel nok å justere lønna litt, så mangler det ikke arbeidskraft likevel. På den andre siden har vi borgerdrømmen om et mørkhudet tjenerskap, supplert med polakker som bygger garasje og svensker som serverer drinkene. Denne drømmen forutsetter lave lønninger og etniske begrunnelser for lønnsforskjeller.

Ekstremhøyre og Frp er nøye med å spille fornærmet når noen kaller dem for rasister. De driver det så langt at ingen rasister liker å bli kalt rasister lenger. Som katten rundt den varme grauten vil de heller snakke om asylsøkere, mislykket integreringspolitikk, islamisering og terror. De ser på seg selv som de modige som tør å ta den debatten som ikke er politisk korrekt. I alt det reaksjonære fjaset glemmes innvandringen. Det er ingen grunn til å ta debatten på ekstremhøyre og Frp sine premisser. Deres innvandringsmotstand er falsk, og deres liberalisme er farlig for arbeidsfolk.

Norske arbeidsgivere regner med støtte fra EU-domstolene for sin motstand mot allmenngjøring av tariffavtaler. De mener at fri konkurranse er viktigere enn lønnsnivået i Norge. Det er det som er problemet. Hele sakens kjerne ligger her. Fråtsing i billig arbeidskraft som slåss mot hverandre, er nettopp det scenario som fagbevegelsen og venstresida vil bekjempe.

Høyrekreftene skal ikke lykkes i sin splitt- og hersktaktikk. Arbeidsfolk har felles interesser. Innvandring dreier seg ikke om kultur og religion, men om økonomi. Ved å se på innvandring i et klasseperspektiv blir det tydelig hvem som har hvilke interesser. Med økonomien i sentrum blir høyrekreftene avslørt enten de er rasister, liberalister eller begge deler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s