Yngre mennesker tenker sjelden på fotpleie. Etter som åra går, og kroppen blir stivere, kan det bli vanskelig å gi føttene riktig pleie. Moderne fotpleiere kan utrette rene mirakler. Vedlikehold eller behandling av gangfunksjoner kan være av avgjørende betydning for helsa. Som forebyggende tiltak kan fotpleie spare kommunene for store utgifter til pleie.

Å ansette fotpleiere i kommunene er meget effektivt. Pleie- og omsorgstjenestene har god oversikt over de eldres behov. Tjenesten er enkel å administrere. Man slipper å bruke egne lokaler. Det er ikke regnskapsplikt og moms på offentlige tjenester som er gratis. Resultatene er da også meget bra.

Faglig er det et problem med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, og det er at effektiviteten kan bli for høy. Det tas ut for mye helse pr. krone og da står kvaliteten på tjenesten i fare for å bli svekka. Det er den kommunale fattigdommen som er årsaken til dette. Det bør kreves flere hele stillinger for å sikre kvaliteten.

Det politiske problemet oppstår når borgerlige økonomer og politikere kommer med sin ideologi. Da blir den kommunale fotpleieren en ineffektiv byråkrat som medfører økte skatter og som truer verdiskapingen. I følge denne ideologien skjer all verdiskaping i privat sektor. Dette gjelder ikke bare industri- eller vareproduksjon, men også tjenesteproduksjon og service. Så lenge det skjer privat, bidrar det til velferden gjennom verdiskaping.

Fotpleie handler om å sikre seg friske føtter. Pedikyr handler om pene føtter. Noen ganger kan overgangen virke flytende. For den privatpraktiserende fotpleier kan begge deler være av interesse. Private fotklinikker har sine kunder og dekker et behov som finnes i markedet. Det er ingen problemer med dette. Problemene oppstår når fundamentalister i markedstenkning hevder at privat alltid er best.

Kommunale tjenester er som oftest bra. Kommunene har lite penger, og må passe godt på de de har. Nå kommer en samhandlingsreform som i beste fall vil rette opp noe av fiaskoen med sykehusreformen. Foretaksmodellen er en kopi fra privat sektor som har byråkratisert sykehusene og gjort dem dyre og ineffektive. Derfor må kommunene på banen. Kommunen er en kollektiv arena hvor folk kan ha innflytelse. Kommunene har stor folkelig legitimitet. Det gjelder særlig i små kommuner.

Dersom du tar kulturen og dannelsen fra en høyremann, så står du igjen med en Frp-er. Frp vil at folk skal tro at om de gamle får en sjekk, så kommer Florence Nightingale på audition tvers over stuegulvet. På toppen er de frekke nok til å kalle det for valgfrihet. De tåler lite av kommunalt demokrati der i gården.

Tilbake til føttene. Noen ganger er de kollektive løsningene best. Det er helt sikkert ikke slik at alle eldre vil etterspørre en privat tjeneste i riktig omfang og til rett tid. Da er systematiske undersøkelser av behov og tilbud om gratis behandling, det som er best. Et samspill mellom brukere og hjelpere trenger ikke alltid skje i regi av et marked. Heldig vis så har EU ikke krevd at føtter skal ut på anbud.

Spørsmålet om offentlig eller privat fotpleie bør besvares med et både og. Kollektive og private løsninger supplerer hverandre. I Gjøvik har vi begge deler. Det kan også kalles for blandingsøkonomi som er en gammel sosialdemokratisk oppfinnelse.