NAV – alt i ei gryte

NAVDet norske folk er i arbeid. Andelen yrkesaktive i befolkningen, er hele 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i EU. En av de viktigste årsakene til dette, er at kvinner deltar i arbeidslivet i mye høyere grad i Norge enn ellers i Europa. Arbeidsledigheten blant ungdom er lav, og stadig flere eldre er også i arbeid.

Norge er ikke et paradis. Vi har også dem som av sosiale eller helsemessige grunner ikke er i arbeid. Disse menneskene kan noen ganger være vanskelig å formidle til det arbeidsmarkedet vi har i dag. Det er ikke bare snakk om fysisk og psykisk helse, men også om evnemessige forutsetninger og sosiale ferdigheter. Her kan det trenges en sosialfaglig innsats med fokus på den enkelte eller familien. Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltakelse, inkludering og menneskeverd, også når det må brukes tid og ressurser på å få det til.

Den kraftige veksten i antall jobber de senere årene, har gått til arbeidsinnvandrerne. De fleste kommer fra Sverige og Polen. Vi lever i vikarbyråenes og bemanningsselskapenes tidsalder. NAV er en liten aktør. Ca 20 % av jobbskiftene foregår i NAV. Når statsråd Eriksson snakker om at A-en i NAV har blitt borte, så er den tatt over av de private aktørene. Denne formen for privatisering har medført mye kriminalitet i arbeidslivet. I fagbevegelsen reises det nå krav om å forby hele bemanningsbransjen. Den offentlige arbeidsformidlingen bør være nøytral, upartisk og vederlagsfri.

NAV er mye mer enn arbeid. En tredjedel av statsbudsjettet forvaltes av NAV. Det er veldig mye penger. Barnetrygden er en skattereform som sikrer overføringer av penger til de som har barn under 18 år. NAV har ansvaret for at rett beløp utbetales til rett person til rett tid. Det viktigste er folketrygden. Her har vi blant annet alderspensjon og uførepensjon som er varige ytelser. Grunnstønad og hjelpestønad er supplerende ytelser. Sykepenger og arbeidsavklaringspenger er midlertidige ytelser.

Folketrygden er rettighetsbasert, og alle ytelser er knyttet til et omfattende regelverk. Det handler derfor om store og krevende forvaltningsoppgaver. Det er mest arbeid med de midlertidige ytelsene, for her kreves det mye oppfølging både fra NAV og andre deler av helse- og sosialtjenesten.

NAV er et spleiselag. Kommunene er inne på eiersiden. Det betyr at en del av de NAV-ansatte jobber på kommunale vilkår. Det gjør hele modellen svært komplisert, med ulike lønns- og arbeidsvilkår. De kommunalt ansatte har et særlig ansvar for økonomisk sosialstønad og oppfølging etter lov om sosiale tjenester (LOST). Sosialtjenesten er altså flyttet fra kommunen til NAV. Er kommunestyrene bevisste på hva som skjer i NAV? Er de kommunalt ansatte satt ut på legd til staten, for å bli glemt av kommunene som arbeidsgiver? Er det i orden at kommunalt ansatte brukes til statlige oppgaver? Det er mange spørsmål som melder seg. Det er et paradoks at sykefraværet i NAV er høyere enn i kommunen forøvrig.

Blant de ansatte på NAV finner vi et fargerikt fellesskap. Mange profesjonsgrupper arbeider sammen. Sammensetningen varierer fra kontor til kontor. Det antas at rundt 10% av de ansatte er sosionomer. Tverrfaglig samarbeid er en selvfølge. De mange dyktige medarbeiderne er NAVs viktigste ressurs.

At sjefen for NAV har fått sparken, endrer ikke i seg selv på organisasjonen. Den styres etter prinsippene for New Public Management. Det betyr mistillit til de ansatte og et tungt kontrollregime. Siden kvaliteten på møtet mellom mennesker ikke kan måles, så måles det noe annet isteden for. Den omfattende rapporteringsplikten tapper de ansatte for krefter. NAV-reformen ble ikke satt i gang for å få flere i arbeid. Målet var å spare penger. NAV klarte det ikke, derfor måtte lederen gå av. Noen tror at offentlig sektor er for stor og for lite effektiv. De tror på samordning, effektivisering og målstyring. Dette er bakgrunnen for NAV-reformen. Når de ikke lykkes, satses det store penger på konsulentselskaper. Disse leverer så rapporter som inneholder det de tror at oppdragsgiverne vil høre.

Etter 9 år med NAV bør hele organisasjonen evalueres. Et alternativ er å lytte til de som jobber i NAV-systemet. De vet hva som trengs for å gjøre en god jobb. I tillegg til dette er det viktig å huske at ofte fungerer NAV slik som det skal, slik at folk får de tjenestene og den hjelpen de trenger. NAV er ofte bedre enn sitt rykte, men er det lurt å blande alle rettene i en og samme gryte? Eller sagt på en annen måte, bør NAV splittes opp?

Sosialt arbeid

Nytt bilde 2015
Nytt bilde 2015

Sosialt arbeid er praksis. Fagets status i akademia har aldri vært sterk. Tidens rådende ideologier handler mye om individ, marked og New Public Management. Sosialt arbeid, på sin side, er verdibasert. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.

”Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid.” (IFSW)

Sosialt arbeid som profesjonell virksomhet startet på sykehus i England for mer enn hundre år siden. Norge har utdannet sosionomer siden 1967. Faget sosialt arbeid, slik det undervises og praktiseres i Norge, har røtter både i norsk sosialhistorie og i internasjonal fagtradisjon. Om mye av teorien stammet fra USA og Storbritannia, så er likevel hovedprosjektet å bygge den norske velferdsstaten. I Norge er sosialt arbeid et ektefødt barn av velferdsstaten og sosialdemokratiet.

Eldre sosionomer husker at sosialdepartementet sendte ut rundskriv til landets kommuner og truet med økonomiske sanksjoner dersom kommunene ikke ansatte sosionomer som sosialsjefer. Nå er både sosialdepartementet og sosialkontorene borte. Det som har skjedd, er først og fremst en funksjonstømming. Deretter er restene av den kommunale sosialtjenesten integrert i NAV.

NAV er en av de viktigste sosiale reformene i nyere tid. Det er verdt å merke seg at reformen er av administrativ karakter. Det var i første omgang ikke nødvendig med nye sosiallover, da det hele handlet om organisering. En dør ville bli billigere, og sparing av penger var en viktig premiss for reformen. Utad var det likevel vektlagt hensynet til dem som skulle bruke tjenestene. Sosialt arbeid har fått trangere kår. Alle sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja betyr repressive tiltak mot de som trenger hjelp. Dette innebærer avslag og sanksjoner mot NAVs klienter. Avskaffelse av fattigdommen er ikke lenger et mål. Målet er å spare penger. Før var helsedirektoratet underlagt sosialdepartementet. Det har skjedd et paradigmeskifte som har satt helse i førersetet, men under kontroll av jurister og økonomer. Modellene stammer fra privat næringsliv. Dette er New Public Management i praksis. Vi får flere regler, økt kontroll og økt fokus på bunnlinja.

I Norge har vi så langt sluppet billig unna den økonomiske krisa som ruller over verden. Ett resultat er sosial nedrusting i store deler av Europa. Finanskapitalens krav til avkastning er større enn veksten i realøkonomien. Derfor vil store og små bobler vokse og sprekke. Finanskapitalen skal ha sine krisepakker og folket skal betale i form av tapte sosiale rettigheter. I denne situasjonen er det helt naturlig at faget sosialt arbeid kommer i en krise. Denne krisa er av internasjonal karakter og kan komme til å vare lenge.

I velferdsstatens oppbyggingsfase fantes det en politisk tro på at sosialt arbeid kunne løse sosiale problemer. Dagens politiske lederskap er langt mer kynisk. Nå vil makta gjøre velferden både billigere og bedre. Det lates som om offentlig sektor aldri har effektivisert selv om omstilling og omorganisering har kjennetegnet offentlig virksomhet i 30 år.

Privatisering og sosial dumping er de største truslene mot velferdsstaten. For sosialarbeidere er det nødvendig å bygge breie allianser. Tverrfaglighet og samarbeid er bra. Sosialarbeidernes profesjonsbygging har aldri vært sekterisk. Politisk sett er ikke velferdsstaten upopulær. Sosialt arbeid har evne til å utvikle seg videre. Behovet for sosiale tjenester er økende, og det er kvalitet som etterspørres. Ingen skal stå med lua i handa. Alle har krav på respekt og verdighet.

Fellesorganisasjonen (FO) har et prosjekt som heter uredde stemmer. Her skal sosialarbeidere synliggjøre svikt i velferdsstaten. FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte. Frp skal ikke ha monopol på kritikk av systemet. Sosial rettferdighet er en vinnersak. Sosialarbeiderne har mye å bidra med. Det bør de som stiller til høstens valg ta hensyn til.