Internasjonalen

GeværArbeiderbevegelsen var internasjonal fra starten av. Kravene var 8 timers arbeidsdag og kamp mot nasjonalisme og krig. 1. mai ble valgt til internasjonal kampdag. Svensk arbeiderbevegelse bidro til at Sverige ikke gikk til krig mot Norge i 1905. Den 2. internasjonalen gikk i oppløsning som følge av den 1. verdenskrigen. Det hadde vist seg at de sosialdemokratiske partiene støttet sitt nasjonale borgerskap og deltok i krigen mot hverandre isteden for å gå til revolusjon slik som russerne gjorde. Sovjetunionens forsøk på å skape en 3. internasjonalen i mellomkrigstida, fikk ingen stor oppslutning i vesten. Likevel er kampen mot ekstrem nasjonalisme og fascisme er gammel tradisjon på venstresiden i internasjonal politikk.

Det er ikke riktig å si at tilstedeværelsen av etniske minoriteter fører til krig. Historiske erfaringer tilsier at det er kriser i det kapitalistiske systemet som er farlige. Ofte er det minoritetene som får skylda. Krig handler om nasjonalisme, makt, undertrykkelse eller opprør. Krig som begrep, brukes også (feilaktig) i overført betydning slik som krig mot korrupsjon, narkotika eller terror.

Krim var en del av Ukraina i bare 60 år. Nå har Russland tatt tilbake gaven under en ellers smertelig skilsmisse. Krim sluttet seg til Russland uten at det ble brukt militær makt. Det er bra. Ellers er det mye som ikke er bra. Det er fascistisk milits i Kievs gater, og det bør bekymre mer enn russiske soldater på Krim. Ekstremistene sitter på viktige poster i Ukrainas midlertidige regjering. Er det mulig at vesten skal samarbeide med disse folkene? Foreløpig er svaret ja.

Flere tidligere sovjetrepublikker har i dag betydelige russiske minoriteter. Disse minoritetene kan lett komme i ei klemme dersom nasjonalismen skulle finne en ekstrem eller antirussisk form. Både Kasakhstan og Hviterussland har russiske minoriteter som utsettes for diskriminering. Det betyr ingenting for Russland, som primært tenker på sin sikkerhet. De baltiske landene er med i NATO og EU. Estland har 30% og Latvia har 34% russiske innbyggere. Russerne er upopulære. Heldigvis har EU presset fram at russerne skal ha statsborgerlige rettigheter. Russland ser på NATO som en trussel.

Det finnes et hat mot russere i deler av Ukraina. Eliten i Ukraina snakker russisk. De russiskspråklige områdene i sør og øst er de rikeste i landet. Mange fra vest-Ukraina bisto tyskerne under 2. verdenskrig. Både Nikita Khrustsjov og Leonid Brezjnev kom fra Ukraina. Til nå har russerne ikke blitt diskriminert, selv om det ser ut til å snu. Russland ser på Ukraina som en sikkerhetsrisiko. NATO er ikke velkommen så tett på Moskva. Det blir som USAs forhold til atomraketter på Cuba. I hvilken grad er russiske sikkerhetsinteresser legitime? Hva er det vesten vil?

Russland har selv sine etniske minoriteter (19%). I 2013 ble det bevilge 240 millioner rubel (8 millioner dollar) over det føderale budsjettet til etniske minoritter i Nord-Russland, Sibir og det russiske fjerne østen. Historisk har flere folkeslag dårlige erfaringer fra sovjettiden. Ikke minst krimtartarene som ble flyttet fra sine hjem under 2. verdenskrig av sikkerhetspolitiske grunner.

Det går mot et kaldere klima mellom Russland og USA/NATO/EU. Vesten kaller seg for verdenssamfunnet. Store land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika stiller seg uforstående til det som foregår. EU har stort behov for Russland som handelspartner. EU kjøper gass og olje, og selger biler og maskiner, til russerne. En boikott vil tvinge fram en ny energipolitikk i EU. Russland vil få stimulert sin egen industri og må selge mer olje og gass til Kina. For de russiske oligarkene vil det bli tungt å klare seg uten ny Mercedes og bankkonto i utlandet.

Den aktuelle krisa i forholdet mellom Russland og vesten er ikke farlig i første omgang, men en boikott vil kunne forsterke den økonomiske krisa. Det vil kunne stimulere fascismen både i øst og vest. De antifascistiske kreftene finnes i mange land først og fremst i fagbevegelsen. Tanken om internasjonal solidaritet er ikke død. En gang het det: «Arbeidere i alle land foren dere» Den parolen bør på ny fylles med innhold. Nasjonalisme, fascisme og krig må bekjempes også i våre dager.