Valgkampen 2015

LO_GLTVI tråd med lange tradisjoner, vil fagbevegelsen vise sitt samfunnsansvar ved årets valg. LO-GLTV (LO i Gjøvik, Land, Toten og Valdres) vil engasjere seg i valgkampen. Det blir en oppfølging av vedtaket i rep. møte 14.oktober 2014, samt vedtatte uttalelser fra årsmøtet 2015. I kortversjon handler det om fire hovedkrav:

 

  1. Arbeidsmiljøloven
  2. Vikarbyråer og sosial dumping
  3. Søndagsåpne butikker
  4. Sykehuspolitikk/Solås

Spørsmålet er: Hvilke partier støtter fagbevegelsens krav i de ulike kommunene?

Et av de viktige spørsmålene er sykehus-/Solåssaken. Kampen for Solås gjør striden om sykehusene lettere å forstå. Divisjon habilitering/rehabilitering i Sykehuset Innlandet har kommet med et forslag om at Solås skal flytte sin drift til Ottestad. I praksis vil det si nedlegging av flere sengeplasser, og forvitring av et robust fagmiljø. Dette er helt urimelig og uforståelig, da behovet er stort. Kommunene har hverken kapasitet eller kompetanse til å gi et fullverdig behandlingstilbud til alle, derfor må Solås reddes.

Det er lett å se at Ottestad trenger penger til faglig oppgradering og oppussing. At dette skal finansieres ved nedleggelse og salg av Solås burde være fullstendig uakseptabelt for alle partier i Vest-Oppland. Ordfører Bjørn Iddberg har forstått saken, og har sammen med LO-leder Størk Hansen markert full støtte til Solås og deres ansatte. Dette kan bety en klarere holdning til sykehussaken fra Arbeiderpartiets side, og i såfall er dette kjærkomment for fagbevegelsen, og vil få betydning ved årets valg. Sentralisering og svekkelse av akuttfunksjoner ved små og mellomstore sykehus rammer både pasientenes helsetilbud og kommunens økonomi.

Arbeidsmiljøspørsmål vil alltid stå sentralt for de som er fagorganiserte. De blå-blå valgte konfrontasjonslinja. 28. januar streiket LO, Unio og YS som tilsammen representerer 1,5 millioner medlemmer. Kampen mot regjeringens forslag er ikke slutt. Når Stortinget etter all sannsynlighet vedtar nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven, vil dette i særlig grad øke mulighetene for flere midlertidige ansatte, samt økning og åpning for mer søndagsarbeid. Mange kommuner vedtar nå at de uansett vil følge bestemmelsene fra den gamle arbeidsmiljøloven. Fagbevegelsen krever at flere kommuner følger etter og fatter liknende vedtak.

Bruken av bemanningsselskaper og vikarbyråer, brer stadig om seg i kommunene. Fagbevegelsen vil at kommunene slutter å bruke slike byråer da disse er årsaken til at vi undergraver det øvrige arbeidsliv. Driften av skoler, sykehjem og barnehager kan ikke overlates til private aktører som tilbyr sine ansatte dårlig lønn, samt dårlige arbeids- og boforhold. Fagbevegelsen ser med bekymring på den dårlige innflytelsen som EØS-avtalen har på arbeidslivet. Derfor reises det på nytt en debatt om EØS- avtalen.

Staten har full kontroll over kommunenes inntekter som består av skatter og overføringer fra staten. Generelt er norske kommuner fattige, og har mye gjeld. Kommunene må nå på nytt skjære ned på grunn av mindre inntekter. Dette tiltross for økte utgifter som følger av blant annet samhandlingsreformen. Fagbevegelsen forventer politisk støtte i forsvaret av velferdstaten og vil på den måten forsøke å ivareta medlemmenes interesser.

Fagbevegelsens utfordringer

Størk Hansen LO-GLTV
Størk Hansen
LO-GLTV

Året 2015 startet med forberedelser til politisk streik 28. januar. LO, Unio og YS representerer 1,5 millioner medlemmer, og er sammen om denne kraftfylte markeringen mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Tidspunktet for streiken er valgt ut ifra når saken kommer opp i Stortinget. Motparten er varslet etter reglene, og streiken er lovlig.

Arbeidsmiljøloven er i utgangspunktet ment å verne arbeidere mot urimelige pålegg fra arbeidsgivers side. Høyrepartiene vil ha en mer balansert lov hvor de kan late som om partene er jevnbyrdige. Overtid og søndagsarbeid framstilles som fleksibilitet og frihet for arbeidsfolk. Arbeidsgivers styringsrett glemmes lett når den ikke passer inn i den politiske retorikken. Normalarbeidsdagen er ikke vunnet en gang for alle.

De finnes allerede stor fleksibilitet og midlertidighet i det norske arbeidslivet. Mer midlertidighet gir ikke flere arbeidsplasser, men vil føre til et løsarbeidersamfunn hvor folk skal konkurrere om jobbene sine. Fagbevegelsen må stå på kravene, ikke bare om faste stillinger, men om overtidsbetaling, tillegg for arbeid på søn- og helligdager, samt tillegg for hjemmevakter. Dersom lønn og arbeidstid skal avtales individuelt, er det de ansatte som vil tape. Styrken ligger i å stå sammen. Hovedoppgaven for fagbevegelsen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringa har valgt konfrontasjonslinja i forhold til fagbevegelsen. Inspirasjonskilden er sannsynligvis Margaret Thatcher og hennes suksess i å knuse mye av britisk fagbevegelse. Men det er ikke sikkert at høyrepartiene vinner. Norsk fagbevegelse er sterk.

Rett etter den politiske streika kommer Trondheimskonferansen. Arrangøren er LO i Trondheim og dette er fagbevegelsens viktigste politiske verksted mellom LO-kongressene. Konferansen vil meisle ut en strategi for forsvar av de rettighetene som fagbevegelsen har kjempa fram. Kampen mot EØS-avtalen og sosial dumping vil stå sentralt. Det er ikke stemning for å gi seg uten kamp.

Det er et sørgelig faktum at de blå-blå har videreført og forsterket det dårligste fra det rød-grønne regjeringsamarbeidet. Det handler om sentralisering og nedleggelse av det meste.

  • Landbruket skal sentraliseres, og noen få heltidsbønder skal importere mer kraftfór i form av soya og mais. Kua vokser mens graset dør.
  • Politidistriktene skal bli enorme. Stasjonene skal legges ned, og polititjenestemennene skal kjøre rundt i biler for å skape nærhet og relasjoner til publikum. Målstyring rir politietaten som en mare. Slik er det også med NAV og andre etater.
  • Skolene sentraliseres. Lærerne har kjempet for en smule autonomi og retten til å gjøre en god jobb. Det som ble oppnådd under streika må ikke skusles bort.
  • Halvparten av landets sykehus er i fare. Beredskap koster penger, og er ikke produktivt i seg selv. Dersom alle er i full aktivitet, så finnes det ikke beredskap. Legges den kirurgiske beredskapen ned, så faller resten som dominobrikker. Folk kan stole på sykehuset sitt, men ikke på byråkratene i foretakene og på en unnfallen politisk ledelse.
  • Formannskapsloven og lokaldemokrati er noe de blå-blå misliker. Derfor skal antall kommuner reduseres med opptil 75%. Troen på stordrift er grenseløs. Hvorfor er Oslo og Bergen blant de dårligste kommunene til å yte innbyggerne service? Har det med størrelsen å gjøre? Eller er det bare at Høyre har for mye makt i disse byene?

Vår lokale LO-leder, Størk Hansen, har sagt det mange ganger: «Fagbevegelsen er siste skanse i forsvaret av velferdsstaten.» Det ligger an til å skape en bred politisk bevegelse for å stoppe regjeringens planer. De lokale markeringene på årets 1. mai dag, vil vise hvor langt denne prosessen har kommet.

De mange som var misfornøyd med de rød-grønne, er i ferd med å oppdage at vi har gått fra asken til ilden. Det betyr at det som kalles den lange valgkamper er i gang. Fagbevegelsens oppgave blir å undersøke hva de lokale politikerne mener om viktige saker. Ingen partier kan regne med å få noe gratis fra fagbevegelsen ved høstens valg.