EØS og NAV

NAV

Som en følge av vedvarende liberalisering, så ser vi at kriminalitet og uverdige forhold brer om seg i det norske arbeidslivet. I denne situasjonen velger regjeringen å svekke vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Denne politikken tar fagbevegelsen sterk avstand fra. Flyten av arbeidskraft er en av EUs fire grunnleggende friheter. Fri flyt svekker fagbevegelsen og medfører sosial dumping både i EU og i EØS-området. For å sikre seg, trenger arbeiderklassen både en sterk regulering av arbeidsinnvandringen, og innflytelse på ansettelser i den enkelte bedriften.

Etter år 2000 har det vært fritt fram for både seriøse og useriøse arbeidsgivere i bemanningsbransjen. Erfaringene med fri flyt er dårlige. En god modell for Norge er det som kalles for trepartssamarbeid. Partene i arbeidslivet kan sammen med myndighetene ikke bare regulere arbeidsinnvandringen, men også hvordan arbeid formidles. Nå er det mye useriøsitet og kaos som kalles for «fleksibilitet». Det som trengs er en mer effektiv struktur og kort vei mellom partene i arbeidslivet.

Sysselsettingsloven fra 1947 slo fast at privat arbeidsformidling var forbudt. Den offentlige arbeidsformidlingen skulle være nøytral, upartisk og vederlagsfri. Slike bestemmelser trengs også i dag. Vi trenger et forbud mot alle typer av bemanningsbyråer, utleiere, formidlere og lignende. Da skal vi klare å bekjempe løsarbeidersamfunnet og sosial dumping. I et land med høye kostnader er kompetanse hos de ansatte lønnsomt.

Dersom Norge gjeninnfører en sosialdemokratisk sysselsettingspolitikk, betyr det slutten på vårt medlemskap i EØS. Det er like greit, vi kan uansett ikke i det uendelige motta en strøm av EU-direktiver som skal være overordnet norsk lov. Våre handelsinteressen mot EU kan og bør ivaretas på andre måter. Gjentatte ganger har vi sagt nei til å bli styrt av EU. De store kontingentmidlene som da blir ledige, kan med fordel brukes i det bilaterale samarbeidet med våre venner i Sør- og Øst-Europa.

Norske bedrifter får en fordel av en utstrakt hand fra fagbevegelsen. Samarbeidet bidrar aktivt til produktivitetsvekst og produktutvikling. Dette konkurransefortrinnet, bør bedriftene ta vare på. For NAV vil eneretten til arbeidsformidling representere store utfordringer. NAV bør kvitte seg med den topptunge målstyringa og utstrakte bruken av eksterne konsulenter. Alternativet til New Public Management er å frigjøre kreativiteten til mange tusen positive medarbeidere.

Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltagelse, inkludering og menneskeverd. Arbeidslinja og arbeidsplikt, skaffer ingen jobber. Arbeidslinja er en avvisning av at sosiale problemer eksisterer, og av at noen mangler jobb. Faget sosialt arbeid må få bedre rammebetingelser. De som faller utenfor skal inkluderes og gis verdighet. Sosialt arbeid skal gå hand i hand med upartisk og vederlagsfri arbeidsformidling. Slikt blir det positiv og nødvendig omstilling av. Samtidig kan vi bli kvitt mye av kriminaliteten i arbeidslivet.

Vi kan ikke godta at EU hindrer oss i å utnytte vårt naturlige fortrinn, som ligger i den Norske modellen. Sammen er vi sterkere og mer effektive. Markedsliberalismen har spilt politisk fallitt over hele Europa. Den økonomiske krisa i EU går ikke over. Det er det mange fler i det politiske miljøet som bør ta inn over seg.

 

Beretning fra landsstyret i FO

FO ledelsen
FO ledelsen

FO kongressen 2015. Innlegg fra delegat Thor Solheim

Det har vært en vanskelig periode for FO. Et flertall av de kongressvalgte medlemmene i AU har trukket seg fra sine verv i perioden. Det betyr systemkrise. Individuelle forklaringer er ikke gode nok. Jeg mener at det er landsstyret som har svikta. Våre fremste tillitsvalgte har hatt rammebetingelser og et arbeidsmiljø som ikke holder mål. Nå må vi lære noe av det som skjede.

LO hadde også en leder som fant å måtte trekke seg i kongressperioden, da var det nestlederen som overtok funksjonen som leder fram til kongressen. Slik er det ikke i FO. Her har vi et landsstyre som tar seg til rette, og tilegner seg fullmakter som ingen har gitt dem. Det er her på kongressen at lederne skal velges, og det er her de skal ha tillit. FO skal ikke styres av et supplement. Det er i strid med vedtektene.

Den grunnleggende idéen bak fagbevegelsen, er at vi blir sterkere av å stå sammen. Enhet er derfor viktig. Vår tradisjonelle modell med tre profesjoner, som alle har legitime interesser, gir en kompleks struktur. Som eksempel bør vi kanskje på sikt klare oss med én sosialarbeiderprofesjon i Norge. Det vil kunne gi oss en enklere styringsmodell, og forhindre at FO enkelte ganger risikerer å snakke med ulike stemmer.

FO har tradisjon for å velge seg dyktige og robuste ledere. De trenger i likhet med alle oss andre å bli sett, og å bli verdsatt. Det er et paradoks at vi ikke er bedre på inkludering i egne rekker. Blant flotte sosialarbeidere i FOs ledelse, har det tydeligvis vært mangel på evnen til å dra omsorg for hverandre.

Tillit er noe du får fra de som velger deg. Derfor heter det tillitsvalgt. Det er alltid et mål å gjøre kollegaene bedre. I FO handler det også om å respektere de valgene som kongressen har gjort. Det er her landsstyret har svikta. De har trodd at FO kan fornyes gjennom nyvalg i kongressperioden. De har tatt feil. Det er gjennom politiske oppgjør på FO-kongressen at vår organisasjon fornyer seg.

Dersom en liknende krise skulle oppstå i framtida, så vil ekstraordinær kongress måtte finansieres ved oppsigelser på hovedkontoret. Bevisstheten om dette kan ha forebyggende effekt. Nå må det være slutt på bruk og kast av våre ledere. FO skal være et trygt og kreativt fellesskap, som utvikler fagforeningspolitikk for framtida.

Til tross for store vansker, har FO klart å komme tilbake. Nå er det på nytt vekst i medlemsmassen, og utadrettet virksomhet har økt. Det er bra. Nå skal framgangen sikres ved at kongressen gjør de grepene som er nødvendige. I FO skal det være kongressen som staker ut kursen, både i politikken, i vedtektene og i personvalgene. Kamerater, den jobben skal vi gjøre her og nå.

Sosialt arbeid

Nytt bilde 2015
Nytt bilde 2015

Sosialt arbeid er praksis. Fagets status i akademia har aldri vært sterk. Tidens rådende ideologier handler mye om individ, marked og New Public Management. Sosialt arbeid, på sin side, er verdibasert. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.

”Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid.” (IFSW)

Sosialt arbeid som profesjonell virksomhet startet på sykehus i England for mer enn hundre år siden. Norge har utdannet sosionomer siden 1967. Faget sosialt arbeid, slik det undervises og praktiseres i Norge, har røtter både i norsk sosialhistorie og i internasjonal fagtradisjon. Om mye av teorien stammet fra USA og Storbritannia, så er likevel hovedprosjektet å bygge den norske velferdsstaten. I Norge er sosialt arbeid et ektefødt barn av velferdsstaten og sosialdemokratiet.

Eldre sosionomer husker at sosialdepartementet sendte ut rundskriv til landets kommuner og truet med økonomiske sanksjoner dersom kommunene ikke ansatte sosionomer som sosialsjefer. Nå er både sosialdepartementet og sosialkontorene borte. Det som har skjedd, er først og fremst en funksjonstømming. Deretter er restene av den kommunale sosialtjenesten integrert i NAV.

NAV er en av de viktigste sosiale reformene i nyere tid. Det er verdt å merke seg at reformen er av administrativ karakter. Det var i første omgang ikke nødvendig med nye sosiallover, da det hele handlet om organisering. En dør ville bli billigere, og sparing av penger var en viktig premiss for reformen. Utad var det likevel vektlagt hensynet til dem som skulle bruke tjenestene. Sosialt arbeid har fått trangere kår. Alle sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja betyr repressive tiltak mot de som trenger hjelp. Dette innebærer avslag og sanksjoner mot NAVs klienter. Avskaffelse av fattigdommen er ikke lenger et mål. Målet er å spare penger. Før var helsedirektoratet underlagt sosialdepartementet. Det har skjedd et paradigmeskifte som har satt helse i førersetet, men under kontroll av jurister og økonomer. Modellene stammer fra privat næringsliv. Dette er New Public Management i praksis. Vi får flere regler, økt kontroll og økt fokus på bunnlinja.

I Norge har vi så langt sluppet billig unna den økonomiske krisa som ruller over verden. Ett resultat er sosial nedrusting i store deler av Europa. Finanskapitalens krav til avkastning er større enn veksten i realøkonomien. Derfor vil store og små bobler vokse og sprekke. Finanskapitalen skal ha sine krisepakker og folket skal betale i form av tapte sosiale rettigheter. I denne situasjonen er det helt naturlig at faget sosialt arbeid kommer i en krise. Denne krisa er av internasjonal karakter og kan komme til å vare lenge.

I velferdsstatens oppbyggingsfase fantes det en politisk tro på at sosialt arbeid kunne løse sosiale problemer. Dagens politiske lederskap er langt mer kynisk. Nå vil makta gjøre velferden både billigere og bedre. Det lates som om offentlig sektor aldri har effektivisert selv om omstilling og omorganisering har kjennetegnet offentlig virksomhet i 30 år.

Privatisering og sosial dumping er de største truslene mot velferdsstaten. For sosialarbeidere er det nødvendig å bygge breie allianser. Tverrfaglighet og samarbeid er bra. Sosialarbeidernes profesjonsbygging har aldri vært sekterisk. Politisk sett er ikke velferdsstaten upopulær. Sosialt arbeid har evne til å utvikle seg videre. Behovet for sosiale tjenester er økende, og det er kvalitet som etterspørres. Ingen skal stå med lua i handa. Alle har krav på respekt og verdighet.

Fellesorganisasjonen (FO) har et prosjekt som heter uredde stemmer. Her skal sosialarbeidere synliggjøre svikt i velferdsstaten. FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte. Frp skal ikke ha monopol på kritikk av systemet. Sosial rettferdighet er en vinnersak. Sosialarbeiderne har mye å bidra med. Det bør de som stiller til høstens valg ta hensyn til.