EØS og NAV

NAV

Som en følge av vedvarende liberalisering, så ser vi at kriminalitet og uverdige forhold brer om seg i det norske arbeidslivet. I denne situasjonen velger regjeringen å svekke vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Denne politikken tar fagbevegelsen sterk avstand fra. Flyten av arbeidskraft er en av EUs fire grunnleggende friheter. Fri flyt svekker fagbevegelsen og medfører sosial dumping både i EU og i EØS-området. For å sikre seg, trenger arbeiderklassen både en sterk regulering av arbeidsinnvandringen, og innflytelse på ansettelser i den enkelte bedriften.

Etter år 2000 har det vært fritt fram for både seriøse og useriøse arbeidsgivere i bemanningsbransjen. Erfaringene med fri flyt er dårlige. En god modell for Norge er det som kalles for trepartssamarbeid. Partene i arbeidslivet kan sammen med myndighetene ikke bare regulere arbeidsinnvandringen, men også hvordan arbeid formidles. Nå er det mye useriøsitet og kaos som kalles for «fleksibilitet». Det som trengs er en mer effektiv struktur og kort vei mellom partene i arbeidslivet.

Sysselsettingsloven fra 1947 slo fast at privat arbeidsformidling var forbudt. Den offentlige arbeidsformidlingen skulle være nøytral, upartisk og vederlagsfri. Slike bestemmelser trengs også i dag. Vi trenger et forbud mot alle typer av bemanningsbyråer, utleiere, formidlere og lignende. Da skal vi klare å bekjempe løsarbeidersamfunnet og sosial dumping. I et land med høye kostnader er kompetanse hos de ansatte lønnsomt.

Dersom Norge gjeninnfører en sosialdemokratisk sysselsettingspolitikk, betyr det slutten på vårt medlemskap i EØS. Det er like greit, vi kan uansett ikke i det uendelige motta en strøm av EU-direktiver som skal være overordnet norsk lov. Våre handelsinteressen mot EU kan og bør ivaretas på andre måter. Gjentatte ganger har vi sagt nei til å bli styrt av EU. De store kontingentmidlene som da blir ledige, kan med fordel brukes i det bilaterale samarbeidet med våre venner i Sør- og Øst-Europa.

Norske bedrifter får en fordel av en utstrakt hand fra fagbevegelsen. Samarbeidet bidrar aktivt til produktivitetsvekst og produktutvikling. Dette konkurransefortrinnet, bør bedriftene ta vare på. For NAV vil eneretten til arbeidsformidling representere store utfordringer. NAV bør kvitte seg med den topptunge målstyringa og utstrakte bruken av eksterne konsulenter. Alternativet til New Public Management er å frigjøre kreativiteten til mange tusen positive medarbeidere.

Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltagelse, inkludering og menneskeverd. Arbeidslinja og arbeidsplikt, skaffer ingen jobber. Arbeidslinja er en avvisning av at sosiale problemer eksisterer, og av at noen mangler jobb. Faget sosialt arbeid må få bedre rammebetingelser. De som faller utenfor skal inkluderes og gis verdighet. Sosialt arbeid skal gå hand i hand med upartisk og vederlagsfri arbeidsformidling. Slikt blir det positiv og nødvendig omstilling av. Samtidig kan vi bli kvitt mye av kriminaliteten i arbeidslivet.

Vi kan ikke godta at EU hindrer oss i å utnytte vårt naturlige fortrinn, som ligger i den Norske modellen. Sammen er vi sterkere og mer effektive. Markedsliberalismen har spilt politisk fallitt over hele Europa. Den økonomiske krisa i EU går ikke over. Det er det mange fler i det politiske miljøet som bør ta inn over seg.

 

Beretning fra landsstyret i FO

FO ledelsen
FO ledelsen

FO kongressen 2015. Innlegg fra delegat Thor Solheim

Det har vært en vanskelig periode for FO. Et flertall av de kongressvalgte medlemmene i AU har trukket seg fra sine verv i perioden. Det betyr systemkrise. Individuelle forklaringer er ikke gode nok. Jeg mener at det er landsstyret som har svikta. Våre fremste tillitsvalgte har hatt rammebetingelser og et arbeidsmiljø som ikke holder mål. Nå må vi lære noe av det som skjede.

LO hadde også en leder som fant å måtte trekke seg i kongressperioden, da var det nestlederen som overtok funksjonen som leder fram til kongressen. Slik er det ikke i FO. Her har vi et landsstyre som tar seg til rette, og tilegner seg fullmakter som ingen har gitt dem. Det er her på kongressen at lederne skal velges, og det er her de skal ha tillit. FO skal ikke styres av et supplement. Det er i strid med vedtektene.

Den grunnleggende idéen bak fagbevegelsen, er at vi blir sterkere av å stå sammen. Enhet er derfor viktig. Vår tradisjonelle modell med tre profesjoner, som alle har legitime interesser, gir en kompleks struktur. Som eksempel bør vi kanskje på sikt klare oss med én sosialarbeiderprofesjon i Norge. Det vil kunne gi oss en enklere styringsmodell, og forhindre at FO enkelte ganger risikerer å snakke med ulike stemmer.

FO har tradisjon for å velge seg dyktige og robuste ledere. De trenger i likhet med alle oss andre å bli sett, og å bli verdsatt. Det er et paradoks at vi ikke er bedre på inkludering i egne rekker. Blant flotte sosialarbeidere i FOs ledelse, har det tydeligvis vært mangel på evnen til å dra omsorg for hverandre.

Tillit er noe du får fra de som velger deg. Derfor heter det tillitsvalgt. Det er alltid et mål å gjøre kollegaene bedre. I FO handler det også om å respektere de valgene som kongressen har gjort. Det er her landsstyret har svikta. De har trodd at FO kan fornyes gjennom nyvalg i kongressperioden. De har tatt feil. Det er gjennom politiske oppgjør på FO-kongressen at vår organisasjon fornyer seg.

Dersom en liknende krise skulle oppstå i framtida, så vil ekstraordinær kongress måtte finansieres ved oppsigelser på hovedkontoret. Bevisstheten om dette kan ha forebyggende effekt. Nå må det være slutt på bruk og kast av våre ledere. FO skal være et trygt og kreativt fellesskap, som utvikler fagforeningspolitikk for framtida.

Til tross for store vansker, har FO klart å komme tilbake. Nå er det på nytt vekst i medlemsmassen, og utadrettet virksomhet har økt. Det er bra. Nå skal framgangen sikres ved at kongressen gjør de grepene som er nødvendige. I FO skal det være kongressen som staker ut kursen, både i politikken, i vedtektene og i personvalgene. Kamerater, den jobben skal vi gjøre her og nå.