EØS og NAV

NAV

Som en følge av vedvarende liberalisering, så ser vi at kriminalitet og uverdige forhold brer om seg i det norske arbeidslivet. I denne situasjonen velger regjeringen å svekke vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Denne politikken tar fagbevegelsen sterk avstand fra. Flyten av arbeidskraft er en av EUs fire grunnleggende friheter. Fri flyt svekker fagbevegelsen og medfører sosial dumping både i EU og i EØS-området. For å sikre seg, trenger arbeiderklassen både en sterk regulering av arbeidsinnvandringen, og innflytelse på ansettelser i den enkelte bedriften.

Etter år 2000 har det vært fritt fram for både seriøse og useriøse arbeidsgivere i bemanningsbransjen. Erfaringene med fri flyt er dårlige. En god modell for Norge er det som kalles for trepartssamarbeid. Partene i arbeidslivet kan sammen med myndighetene ikke bare regulere arbeidsinnvandringen, men også hvordan arbeid formidles. Nå er det mye useriøsitet og kaos som kalles for «fleksibilitet». Det som trengs er en mer effektiv struktur og kort vei mellom partene i arbeidslivet.

Sysselsettingsloven fra 1947 slo fast at privat arbeidsformidling var forbudt. Den offentlige arbeidsformidlingen skulle være nøytral, upartisk og vederlagsfri. Slike bestemmelser trengs også i dag. Vi trenger et forbud mot alle typer av bemanningsbyråer, utleiere, formidlere og lignende. Da skal vi klare å bekjempe løsarbeidersamfunnet og sosial dumping. I et land med høye kostnader er kompetanse hos de ansatte lønnsomt.

Dersom Norge gjeninnfører en sosialdemokratisk sysselsettingspolitikk, betyr det slutten på vårt medlemskap i EØS. Det er like greit, vi kan uansett ikke i det uendelige motta en strøm av EU-direktiver som skal være overordnet norsk lov. Våre handelsinteressen mot EU kan og bør ivaretas på andre måter. Gjentatte ganger har vi sagt nei til å bli styrt av EU. De store kontingentmidlene som da blir ledige, kan med fordel brukes i det bilaterale samarbeidet med våre venner i Sør- og Øst-Europa.

Norske bedrifter får en fordel av en utstrakt hand fra fagbevegelsen. Samarbeidet bidrar aktivt til produktivitetsvekst og produktutvikling. Dette konkurransefortrinnet, bør bedriftene ta vare på. For NAV vil eneretten til arbeidsformidling representere store utfordringer. NAV bør kvitte seg med den topptunge målstyringa og utstrakte bruken av eksterne konsulenter. Alternativet til New Public Management er å frigjøre kreativiteten til mange tusen positive medarbeidere.

Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltagelse, inkludering og menneskeverd. Arbeidslinja og arbeidsplikt, skaffer ingen jobber. Arbeidslinja er en avvisning av at sosiale problemer eksisterer, og av at noen mangler jobb. Faget sosialt arbeid må få bedre rammebetingelser. De som faller utenfor skal inkluderes og gis verdighet. Sosialt arbeid skal gå hand i hand med upartisk og vederlagsfri arbeidsformidling. Slikt blir det positiv og nødvendig omstilling av. Samtidig kan vi bli kvitt mye av kriminaliteten i arbeidslivet.

Vi kan ikke godta at EU hindrer oss i å utnytte vårt naturlige fortrinn, som ligger i den Norske modellen. Sammen er vi sterkere og mer effektive. Markedsliberalismen har spilt politisk fallitt over hele Europa. Den økonomiske krisa i EU går ikke over. Det er det mange fler i det politiske miljøet som bør ta inn over seg.

 

Innvandring i et klasseperspektiv

Nei til EUFra starten av så var arbeiderbevegelsen internasjonal, og fram til oktoberrevolusjonen i 1917 var det ingen som så for seg at sosialismen kunne bygges i ett land. Striden om dette temaet sto sentralt i kampen mellom Lev Trotskij og Josef Stalin. På den ene sida sto parolen om at arbeidere i alle land måtte forene seg og bevegelsens internasjonale karakter, og på den andre sida sto den unge sovjetstaten som ikke vil gi opp sine seire i ett land. Stalin vant på kort sikt, men om sosialisme i ett land er mulig, det gjenstår kanskje å se.

I dagens verden, med moderne kommunikasjoner, er migrasjon et viktig tema. EU bygger en festning mot utenforstående og fattige land, men vil ha fri flyt innad i unionen. Flyten av arbeidskraft er en av EUs fire grunnleggende friheter. Fri flyt svekker fagbevegelsen og medfører sosial dumping både i EU og i EØS-området.

Kampen mot sosial dumping, er som kampen for 8 timers dagen. Du vinner ikke overalt samtidig. Ingen skal få ødelegge det som er oppnådd. Innvandring er greit dersom det ikke medfører sosial dumping. For å sikre seg trenger arbeiderklassen både en sterk regulering av innvandringen, og innflytelse på ansettelser i den enkelte bedrift. Arbeiderbevegelsen kjenner ingen hudfarge eller religion, det er lønn og arbeidsforhold som er viktig. En god modell for Norge er det som kalles for trepartssamarbeid. Partene i arbeidslivet kan sammen med myndighetene regulere arbeidsinnvandringen.

Selv om arbeidsinnvandringen i hovedsak kommer fra EU-området, så har vi også de som er flyktninger eller asylsøkere. De fleste som søker asyl i Norge kommer fra krigsområder. De som får bli, er ikke mange, men har ofte et sterkt beskyttelsesbehov og/eller er traumatiserte krigsflyktninger. Dette er ikke helt vanlige arbeidsinnvandrere, og bør heller sammenliknes med traumatiserte AUFere som overlevde massakren på Utøya. Rehabilitering av slike grupper må være individuell, og er ofte både krevende og langvarig, dersom det i det hele tatt er mulig.

Norge tar i mot få flyktninger, og asylpolitikken er lite generøs. Spesielt urimelig er det å sende barn ut av landet, til tross for sterk tilhørighet og opphold over flere år. Det er i praksis umulig å få levert en søknad om asyl i Norge uten å ankomme med falske reisedokumenter. Siden bruk av falske dokumenter er straffbart, kriminaliseres alle asylsøkere. Det ligger mye dobbeltmoral i dette. Under 2. verdenskrig brukte norske flyktninger ofte falske reisedokumenter.

Kravet om at flyktninger skal lønne seg, er reaksjonært. Når vi gir ly til forfulgte og støtter andre folks frigjøringskamp, så er det på bakgrunn av internasjonal solidaritet og ikke ut ifra lønnsomhetsbetraktninger. I den utstrekning flyktninger og asylsøkere skal ha lønnet arbeid i Norge, så bør også disse ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

For høyresiden stiller det seg annerledes. For dem er deregulering en frihet. De ønsker seg et løsarbeidersystem hvor arbeidsfolk skal konkurrere om midlertidige stillinger. Lønn og arbeidstid skal avtales individuelt. De deler ikke arbeiderbevegelsens idealer om likhet og rettferdighet. Den uregulerte arbeidsinnvandringen som følger av EØS, bør komme under kontroll. Lovfestet høyrepolitikk er ikke bra for arbeiderklassen. Skadevirkningene er betydelige, og avtalen bør sies opp. En avtale om handel er mye bedre for folk flest.