Gjøvikpsykiatrien – 50 år

Lavrantz Kyrdalen

Det var en nyskapende og moderne psykiatri som startet opp på Gjøvik for snart 50 år siden. Staten hadde øremerket penger til de som ville bygge psykiatriske klinikker på somatiske sykehus. Overlege Tøger Hagemann kom fra Ullevål 6B, som den gangen var etablert som det første terapeutiske samfunn i Norge. Terapi, betyr behandling, og det terapeutiske samfunn var en helt ny måte å tenke på. Terapiformen stammer fra England og ble introdusert i Norge i 1960 av psykiateren Herluf Thomstad. Det teoretiske grunnlaget var psykodynamisk psykiatri og sosialpsykologi. Sykepleierne spilte en viktig rolle som terapeuter på psykiatrisk avdeling de første årene. Avdelingen hadde, fra starten av, 30 senger, en flat struktur, og idealer om frihet, likhet og brorskap. Systematisk diagnostikk, nevrobiologiske vurderinger og bruk av legemidler, var eksplisitt nedprioritert i forhold til psykoterapi i små og store grupper. Til tross for dette, har Gjøvikpsykiatrien alltid hatt et tilbud om ECT (populært kalt «elektrosjokk»)

Det terapeutiske samfunnet virket ikke like bra bestandig. Det tradisjonelle sykehushierarkiet ble gjeninnført da arven fra opprørsymbolet 1968 var oppbrukt. Psykiatrien var hele tiden en del av sykehuset på Gjøvik, og var underlagt direktøren. Samarbeidet omfattet en tilsynsfunksjon. Det innebar blant annet at legene på psykiatrisk avdeling, også hadde tilsynsoppgaver på det øvrige sykehuset gjennom døgnet. Lavrantz Kyrdalen overtok som avdelingsoverlege i 1983. Da ble det fokus på nevrobiologi og legemidler. Etter en tid ble avdelingen delt opp med en lukket akuttpost, og en åpen allmennpsykiatrisk post. Oppland fylke ble delt i tre sektorer, og Gjøvik fikk ansvaret for både planlagte innleggelser og øyebikkelig hjelp i sektor 2, som omfattet Gjøvik, Land- og Valdreskommunene. Lavrantz Kyrdalen har fått kongens fortjenestemedalje for sin innsats gjennom mange år.

Psykiatrisk poliklinikk ble etablert som egen avdeling allerede i 1985 under ledelse av avdelingsoverlege Elisabeth Tjora, i lånte kontorer på døgnavdelingen. Den ble flyttet ut av den sentrale bygningsmassen på sykehuset i 1988, samtidig med at døgnavdelingen flyttet over i lokalene etter den gamle røntgenavdelingen. Poliklinikken betjente det samme geografiske området som psykiatrisk avdeling. Psykiatrisk sykepleier Randi Stamnli, som hadde arbeidet i Gjøvikpsykiatrien siden starten i 1968, ble med over i poliklinikken som oversykepleier. Randi Stamnli samlet kommunale sykepleiere i grupper, hvor de fikk undervisning og veiledning. Flere av disse sykepleierne tok videreutdanning i psykiatri, og ble senere nøkkelpersoner i den kommunale psykiatritjenesten som var under oppbygging.

Over en periode på 20 år holdt Elisabeth Tjora ca. 400 foredrag med diverse faglige temaer. Ofte handlet det om psykoser eller depresjon. Foredragene var etterspurte og populære. De økte forståelsen av psykisk helse. Elisabeth Tjora hadde gruppeveiledning og undervisning av fastlegene for å fremme fagutvikling og øke kvaliteten på behandling av psykiske lidelser i kommunene. Hun var særlig opptatt av at de riktige pasientene ble henvist til spesialisthelsetjenesten.

Det var statlig stimulering av psykisk helsevern også før opptrappingsplanen kom i 1999. Psykisk helsevern var preget av fagutvikling og jevn vekst over mange år, selv om virksomheten også hadde sine nedturer. Det var stridigheter da Gjøvik Fylkessykehus skulle fusjonere med Oppland Psykiatriske Sykehus (tidligere Presteseter) i 1997. Så kom Lillehammer med, og vi fikk Oppland Sentralsykehus (OSS).

Da den store sykehusreformen kom i 2002, var DPS Gjøvik, Land og Valdres allerede egen avdeling under ledelse av avd. sjef Torunn Vigrestad. Psykiatrisk avdeling ble deretter en del av DPSet. Oppland sentralsykehus fusjonerte med foretakene på Hedmark, og sammen ble de til Sykehuset Innlandet HF i 2003. Siden da har Gjøvikpsykiatrien vært en del av Divisjon Psykisk Helsevern.

DPS Gjøvik har ikke lenger ansvar for øyeblikkelig hjelp, men har en åpen akuttpost. Gjøvik mistet 10 allmennpsykiatriske senger i forbindelse med at Opptrappingsplanen tok slutt, men har fått flere nye tjenestetilbud: Enhet for spiseforstyrrelser og OCD-team (tvangslidelser), begge med områdefunksjon; Ambulant akuttenhet (etterfølgeren til Uteteamet), som ofte kan være et alternativ til innleggelse; og det er på trappene et FACT-team, som er et spennende samarbeidsprosjekt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Forståelsen for mennesker med psykiske lidelser har blitt mye bedre på disse årene.

Psykiatrien på Gjøvik kan se tilbake på 50 år med utvikling, vekst, spenning og dramatikk. Faglig sett har det skjedd mye. Det dreier seg om en pionérinnsats på flere områder. Den nåværende finansieringsmodellen gir grunn til bekymring for flere nedskjæringer i tida som kommer. Gjøvikpsykiatrien representerer verdier det er verdt å forsvare. Det er likevel grunn til å gratulere DPSet med det kommende jubiléet!

Psykiatrien står ikke stille

psyk-1Mange av de gamle asylene er cirka 100 år gamle. Asyl betyr fristed og var i sin tid et framskritt i pleien av personer med alvorlige sinnslidelser. Mye tid og krefter er brukt på å gjøre behandlingen bedre. De første effektive medisinene mot psykose kom på 50-tallet. I Vestoppland het det gamle asylet Prestesæter. Der bodde det i sin tid mer enn 400 pasienter. Etter store og langvarige omstillinger, framstår det, som i sin tid var et gammeldags asyl, som et moderne psykiatrisk sykehus oppkalt etter stedet Reinsvoll. I dag er det mindre enn 100 senger på Reinsvoll. Stedet ble i 2004 fusjonert med Sanderud sykehus i Divisjon Psykisk Helsevern i Sykehuset Innlandet HF.

Også i det som ble kalt klinikkpsykiatri, har store omstillinger funnet sted. Psykiatrien på Gjøvik kan føre sin historie tilbake til 1968. Da ble psykiatrisk avdeling etablert. Egen psykiatrisk poliklinikk ble etablert i 1985. Asylene hadde begynt å tømme sine avdelinger ved å flytte pasientene til egne boliger eller psykiatriske syke- og behandlingshjem.Det ble lovfestet at folk skulle bo i kommunene og ikke på sykehus. I 1988 ble de somatiske sykehjemmene kommunale, og de psykiatriske sykehjemmene ble omgjort til såkalte § 10-hjem etter Lov om psykisk helsevern. I 1994 skiftet de navn til Distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Fagutvikling og omstilling har preget psykiatrien i mange år. Omorganisering har alltid stått på dagsorden. Den gamle anstaltpsykiatrien er for lengst borte. Antallet senger i psykiatrien er redusert. Ufaglærte pleiere er erstattet med velutdannet behandlingspersonell. Liggetiden er redusert. Spesialisert behandling skal føre pasienten tilbake til kommunen og til oppfølging hos fastlegen. Med opptrappingsplanen ble psykiatrien vesentlig styrket. Fra 1998 og i ti år var psykiatrien et statlig satsingsområde. Den kommunale oppfølgingen av psykiatriske pasienter ble styrket i disse årene. DPS ble bygget opp, og sentralt sto de psykiatriske poliklinikkene som fikk økt bemanning.

Det er særlig to forhold som som har betydd mye for utviklingen av moderne psykiatri. Det ene er utviklingen av bedre medisiner, og det andre er økt faglig kompetanse i alle ledd. Selv under opptrappingsplanen ble antall senger redusert. Den aller nyeste satsingen nå, handler om ambulante akutteam. Disse skal kunne redusere behovet for innleggelser og redusere bruken av tvang. Ett ambisiøst mål kan være å få minst halvparten av de schizofrene ut i minst 50% jobb.

Psykiatrien er basert på kompetanse. I utgangspunktet er det en medisinsk disiplin. Det er bred enighet om at tverrfaglig tilnærming er til pasientens beste. I en helhetlig tenkning kan flere faggrupper ha noe å bidra med. Det tar tid å bygge opp robuste fagmiljøer, og det er mangel på psykiatere. Fagmiljøene må ikke bli for små, for da blir sårbarheten for stor. De forbedringene som kom under opptrappingsplanen bør tas vare på. De psykiatriske virksomhetene har ikke andre ressurser enn det som fins av kompetanse hos de ansatte.

Det som ødelegger for psykiatrien i Oppland, er den nyliberalistiske foretaksmodellen som ble innført med sykehusreformen i 2002. Da flyttet fokus bort fra pasientens behov og over på økonomien. Sykehus ble til butikk. I neste fase kom samhandlingsreformen som skulle realisere profitten ved å flytte ulønnsomme grupper over til kommunen. Disse reformene fremmer markedsfundamentalistisk tenkning og sterk tro på sentralisering, nærmest for enhver pris.

De kutt og nedskjæringer som nå er aktuelle, er økonomisk begrunnet. Det som er bygget opp, er i ferd med å bli revet ned. Vi har allerede mistet avd. for stemningslidelser, og alderspsykiatrien har flyttet ut av fylket. Hvor mange millioner skal kuttes neste år? Svaret er minst 30 millioner. Gamle tall tilsier at 90 millioner skal kuttes i løpet av perioden fram mot 2016. Det kan bli mer. Det kan bety at viktige deler av Reinsvoll kan bli lagt ned allerede i 2014. I så fall kan flere fagmiljøer gå tapt. Det er fare for at alle sykehus i Opplad blir nedlagt, og enkelte er frekke nok til å påstå at dette er til pasientenes beste.

Samlokalisering av psykiatri og somatikk er til fordel for begge parter. DPS Gjøvik vil bli svekket hvis sykehuset på Gjøvik blir erstattet av et distriktsmedisinsk senter. Særlig trist er det at vi allerede nå mister en samlokalisert lukket akuttpost. DPS Lillehammer vil også miste sin tilknytning til somatikken dersom storsykehuset blir bygget.