Kommunen har et hovedansvar for forebyggende virksomhet. Dersom kriminalitet skal forebygges, så kommer vi ikke utenom oppvekstvilkårene for barn og unge. Kriminalitet er så langt, ikke et tema i valgkampen. Mediene viser liten interesse for saken, og partiene har lite politikk å tilby sine velgere på dette området. Litt folkeopplysning kan være på sin plass. Kriminologi er et eget fag, og kunnskap er bra å ha.

For deler av høyresiden er saken grei: Mer politi og strengere straffer. Kriminalomsorgen er for snill, og fengslene er som fine hoteller. Kriminaliteten globaliseres, og de kriminelle er ofte mørke i huden. Derfor må politietaten sentraliseres, og politiet få mer våpentrening. Tiggeforbud og tvangsretur av rumenske tiggere, er klare eksempler på høyresidens kriminalpolitikk.

Høyrepolitikk løser ingen problemer. Det er ingen sammenheng mellom antall politifolk og kriminalitet. Det er heller ikke sammenheng mellom kriminalitet og straffens lengde. Fengselsstraffen skal bestå av frihetsberøvelse. Det kan også være aktuelt med andre typer straffereaksjoner. Retten kan legge vekt på individualpreventive eller allmennpreventive hensyn, men effekten er tvilsom. Det blir ikke mindre kriminalitet av overfylte fengsler.

Alternativet til den populistiske kriminalpolitikken som høyresiden forfekter, er en mer kunnskapsbasert tilnærming. Det finnes faktisk kunnskap om kriminalitet. De aller fleste kan begå kriminelle handlinger, men det er ikke vanlig å bli tatt for det, eller bli satt i fengsel. Menn er mer kriminelle enn kvinner, unge er mer kriminelle enn eldre og de som bor i byer, er mer kriminelle enn de som bor på landet. Utenforskap og manglende integrering kan øke sjansene for en kriminell utvikling.

Det er ikke tilfeldig hvem som blir tatt, og som må sone sin straff i fengsel. Mange er dømt for vinningsforbrytelser. Det er sosialt sett, svake grupper. Rus og psykiske lidelser er typisk for fangene. Mange er gjengangere med personlighetsforstyrrelser og er svært vanskelig å rehabilitere. De tyster på hverandre, og stjeler fra hverandre. Dårlige kamerater er bedre enn ingen kamerater. Bare rent unntaksvis settes resurssterke mennesker i fengsel. Krim er bra som underholdning, men som virkelighet er det mest trist.

I helgene blir legevakta fylt opp med personer som har blitt utsatt for vold. Gjerne rundt den tida som skjenkestedene stenger. De som vanker i disse miljøene, er ofte utsatt. Tilfeldig vold er som regel rusrelatert. Sammenhengen mellom alkohol og vold er godt dokumentert. De som er utsatt for ran eller innbrudd, kan bli sterkt krenket. Ofrene for vinningskriminalitet lider ofte mer enn det det materielle tapet skulle tilsi. Noen orker ikke tanken på å bo i sin bolig etter et innbrudd. Følelser og tanker om hat eller hevn er da nærliggende.

Manglende grensekontroll, sentralisert politi og store kommuner, taler for at kriminaliteten vil øke. Det har foreløpig ikke skjedd. Kriminaliteten er stabil eller synker litt. Det som trengs er et mer inkluderende samfunn hvor så få som mulig faller utenfor. Det store spørsmålet er jo hva slags samfunn vi ønsker å ha. Kriminalitetens ofre bør få mer hjelp og støtte, og de som begår kriminelle handlinger bør rehabiliteres i størst mulig grad, selv om det er noen som samfunnet må beskytte seg mot til enhver tid. Det heter seg at det er bedre å forebygge enn å reparere. Det starter med barn og unge. Kommunen har hovedansvaret, og nå er det kommunevalg!