Syria, Gjøvik og dugnad

Syria
Syria

I Syria tar ikke krigen slutt. Den har pågått i 4 år nå. Det spilles på etniske og religiøse konflikter. Eksterne aktører stimulerer konfliktene. Assad-regimet ser ut til å ha styrket seg i det siste. De har fortsatt støtte fra Iran og Russland. IS og liknende grupper kontrollerer ca. halvparten av landet. Etter innmarsjen i Irak har IS ikke lenger støtte fra vesten. De er derfor avhengige av sine venner i land som Saudi-Arabia og Jemen. Tyrkia er splittet i synet på denne krigen. Grunnen er tradisjonelle problemer med kurderne, som nå kjemper mot IS. Det er uansett de sivile som er ofrene.

Flyktningekatastrofen er den største etter andre verdenskrig. Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei, ifølge FN.

I denne situasjonen har et bredt politisk flertall på Stortinget bedt oss om å være med på en nasjonal dugnad for å ta imot noen ekstra flyktninger fra Syria. Flyktningeleirene i nærområdene trenger både penger og avlastning. Syriske flyktninger er ingen ensartet gruppe. Plukket ut av FN kommer det kanskje syriske kristne eller statsløse palestinere til Norge. Arbeidsmarkedet i Norge preges av store omstillinger. Oljeøkonomien er på vei nedover, og arbeidsledigheten øker. Dette betyr noen utfordringer, særlig i forholdet til syriske kvinner med moderat eller lite utdanning.

Gjøvik kommune har planer om å ta sin del av jobben. Heldigvis har kommunen allerede dyktige medarbeidere med stor kompetanse i integreringsarbeid. En egen gruppe hos NAV jobber spesielt med flyktninger. Men, når det er dugnad, så er det flere som skal med! Vi er kjent for frivillighet og dugnadsånd. Hvorfor er ikke organisasjoner og lag bedt om å delta? Hva med flere kurs for de som vil guide flyktninger? Hva med de eldre? Vil de gjøre en innsats i språkopplæringen? Det er lov å spørre. Det kommunale tildelingskontoret kjenner mange hjelpetrengende eldre som trenger noen ekstra timer med hjemmehjelp. Vi har da en vinn–vinn situasjon. Ekstra statlig støtte til integreringstiltak kan brukes til praksisplasser i hjemmetjenesten. De som vil bidra til språkopplæringen, kan prioriteres.

Nå kan det innvendes, at de eldre som trenger hjelp, ofte er for skrøpelige til å bidra med norskopplæringen. Det kan vel hende i noen tilfelle. Men språkopplæring og integreringsarbeid handler ikke bare om skolebenken. Det er praksis i hverdagen som teller mest. Kontakt mellom syriske kvinner og norske hjelpetrengende eldre vil kunne tilføre felleskapet verdier. De eldre har mye å bidra med. De kan det norske samfunnet på en måte som nye landsmenn kan ha nytte av.

Alle flyktninger har sin egen individuelle historie, og trenger sin egen individuelle tiltaksplan. Mange vil trenge helsehjelp før det er aktuelt med andre tiltak. Målet er å finne sin plass i det norske samfunnet. Dersom det er noe som ikke virker som det skal, så må oppleggene endres. Uten kreativitet og dristighet kommer vi ingen vei.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s