Det norske folk er i arbeid. Andelen yrkesaktive i befolkningen, er hele 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i EU. En av de viktigste årsakene til dette, er at kvinner deltar i arbeidslivet i mye høyere grad i Norge enn ellers i Europa. Arbeidsledigheten blant ungdom er lav, og stadig flere eldre er også i arbeid.

Norge er ikke et paradis. Vi har også dem som av sosiale eller helsemessige grunner ikke er i arbeid. Disse menneskene kan noen ganger være vanskelig å formidle til det arbeidsmarkedet vi har i dag. Det er ikke bare snakk om fysisk og psykisk helse, men også om evnemessige forutsetninger og sosiale ferdigheter. Her kan det trenges en sosialfaglig innsats med fokus på den enkelte eller familien. Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltakelse, inkludering og menneskeverd, også når det må brukes tid og ressurser på å få det til.

Den kraftige veksten i antall jobber de senere årene, har gått til arbeidsinnvandrerne. De fleste kommer fra Sverige og Polen. Vi lever i vikarbyråenes og bemanningsselskapenes tidsalder. NAV er en liten aktør. Ca 20 % av jobbskiftene foregår i NAV. Når statsråd Eriksson snakker om at A-en i NAV har blitt borte, så er den tatt over av de private aktørene. Denne formen for privatisering har medført mye kriminalitet i arbeidslivet. I fagbevegelsen reises det nå krav om å forby hele bemanningsbransjen. Den offentlige arbeidsformidlingen bør være nøytral, upartisk og vederlagsfri.

NAV er mye mer enn arbeid. En tredjedel av statsbudsjettet forvaltes av NAV. Det er veldig mye penger. Barnetrygden er en skattereform som sikrer overføringer av penger til de som har barn under 18 år. NAV har ansvaret for at rett beløp utbetales til rett person til rett tid. Det viktigste er folketrygden. Her har vi blant annet alderspensjon og uførepensjon som er varige ytelser. Grunnstønad og hjelpestønad er supplerende ytelser. Sykepenger og arbeidsavklaringspenger er midlertidige ytelser.

Folketrygden er rettighetsbasert, og alle ytelser er knyttet til et omfattende regelverk. Det handler derfor om store og krevende forvaltningsoppgaver. Det er mest arbeid med de midlertidige ytelsene, for her kreves det mye oppfølging både fra NAV og andre deler av helse- og sosialtjenesten.

NAV er et spleiselag. Kommunene er inne på eiersiden. Det betyr at en del av de NAV-ansatte jobber på kommunale vilkår. Det gjør hele modellen svært komplisert, med ulike lønns- og arbeidsvilkår. De kommunalt ansatte har et særlig ansvar for økonomisk sosialstønad og oppfølging etter lov om sosiale tjenester (LOST). Sosialtjenesten er altså flyttet fra kommunen til NAV. Er kommunestyrene bevisste på hva som skjer i NAV? Er de kommunalt ansatte satt ut på legd til staten, for å bli glemt av kommunene som arbeidsgiver? Er det i orden at kommunalt ansatte brukes til statlige oppgaver? Det er mange spørsmål som melder seg. Det er et paradoks at sykefraværet i NAV er høyere enn i kommunen forøvrig.

Blant de ansatte på NAV finner vi et fargerikt fellesskap. Mange profesjonsgrupper arbeider sammen. Sammensetningen varierer fra kontor til kontor. Det antas at rundt 10% av de ansatte er sosionomer. Tverrfaglig samarbeid er en selvfølge. De mange dyktige medarbeiderne er NAVs viktigste ressurs.

At sjefen for NAV har fått sparken, endrer ikke i seg selv på organisasjonen. Den styres etter prinsippene for New Public Management. Det betyr mistillit til de ansatte og et tungt kontrollregime. Siden kvaliteten på møtet mellom mennesker ikke kan måles, så måles det noe annet isteden for. Den omfattende rapporteringsplikten tapper de ansatte for krefter. NAV-reformen ble ikke satt i gang for å få flere i arbeid. Målet var å spare penger. NAV klarte det ikke, derfor måtte lederen gå av. Noen tror at offentlig sektor er for stor og for lite effektiv. De tror på samordning, effektivisering og målstyring. Dette er bakgrunnen for NAV-reformen. Når de ikke lykkes, satses det store penger på konsulentselskaper. Disse leverer så rapporter som inneholder det de tror at oppdragsgiverne vil høre.

Etter 9 år med NAV bør hele organisasjonen evalueres. Et alternativ er å lytte til de som jobber i NAV-systemet. De vet hva som trengs for å gjøre en god jobb. I tillegg til dette er det viktig å huske at ofte fungerer NAV slik som det skal, slik at folk får de tjenestene og den hjelpen de trenger. NAV er ofte bedre enn sitt rykte, men er det lurt å blande alle rettene i en og samme gryte? Eller sagt på en annen måte, bør NAV splittes opp?