Sykehusplaner og økonomi

Styret i sykehusaksjonen
Styret i sykehusaksjonen

Stortinget skal behandle «Nasjonal helse- og sykehusplan» høsten 2015, etter kommunevalget. Noe av spenningen er borte fordi planen vil bli veldig generell og overordnet. Den vil ikke ta stilling til hvor mange sykehus vi skal ha i Norge, hvor de skal ligge, og hva de skal drive med. Dermed er kampen om sykehus-Norge flyttet bort fra den demokratiske arena, og inn på et felt hvor frittstående foretak, konsulentbyråer, lobbyister, lokale politikere, media og folkelige pressgrupper råder. Saken kan bidra til en spennende valgkamp.

Norsk økonomi har gått på en bråstopp. 30 til 40% av aktiviteten på fastlandet skyldes høy oljepris og aktivitet i oljenæringen. Når oljeprisen synker blir mye økonomisk aktivitet i Norge ulønnsom. Oljekrakket på Oslo børs 2014 er større enn krakket på Wall Street 1929 dersom vi regner i prosenter. Vindkraft og solenergi er nå ulønnsomt. Årsaken til det norske oljekrakket, er at Saudi-Arabia øker produksjonen og dumper prisene for å straffe Russland. Forsøkene på å få Ukraina med i EU og NATO har bare ført til en ny kald krig med russerne. Den vestlige økonomien står nesten stille, og finner ikke veien ut av krisa.

Det er i denne økonomiske situasjonen at Norge skal utforme en ny helsepolitikk. Vi har mye kapital som er plassert i utenlandske verdipapirer. Vi kan, om vi ønsker det politisk, drive med aktiv motkonjunktur. En slik politikk vil være omstridt. Alle vet at å spare penger i dårlige tider, fører til enda dårligere tider. Men hva skal det satses på? Generelle skattelettelser øker kjøpekraften og er gunstig for de som driver handel og service. Offentlige byggeprosjekter vil gi både sysselsetting og økt kjøpekraft. Trenger vi mange nye sykehus? Etter min mening, nei. Det Norge trenger, er først og fremst broer, tunneler, veier og jernbane. Aller best vil det være med en kraftig stimulering av kommuneøkonomien, det sikrer gode, lokale prioriteringer, også innen helse.

Helsesektoren trenger mer penger. I primærhelsetjenesten mangler det både fastleger og helseressurser til eldreomsorgen. I spesialisthelsetjenesten står kampen om sykehusene. Enkelte steder har sentraliseringen gått for langt. Det mangler senger, og effektivitetspresset kan være en trussel mot kvaliteten. Bruk av dyre konsulentbyråer gir ikke andre svar enn det konsulentene tror oppdragsgiveren vil ha. Konsulentenes strategi er å få finansiert den neste rapporten.

Ikke alle sykehus kan ha alle funksjoner. Det er det ingen sykehus som har. Det er heller ingen som mener at alle sykehus bør ha alt. Det viktigste er at folk har tilgang til allsidige akuttsykehus nærest mulig til der de bor. Det betyr vaktlinjer for kirurgi, medisin, anestesi og føde. For planlagte inngrep, og for de smaleste spesialitetene, må det finnes løsninger som ikke går på bekostning av sykehustilbudet til folk flest.

Den nasjonale sykehusplanen bør si noe om riksdekkende sykehusfunksjoner. Store universitetssykehus bør kunne ta i mot pasienter fra hele landet dersom det er behov for det. Det må tas hensyn til at i Norge har vi lange avstander, men også i sentrale strøk er det behov for sykehus som ikke er for store. Kampen for å gjenåpne Aker sykehus i Oslo har stor sympati over hele landet. Den økonomiske krisa kan vare lenge. Det kan bidra til å legge noen luftslott til side. Det er ikke behov for nye, store sykehus, selv om motkonjunkturpolitikk kan gi et større økonomisk handlingsrom på helseområdet.

I innlandet forsøker helseforetaket å legge ned/flytte akuttfunksjoner uten å vente på «Nasjonal helse- og sykehusplan». Metoden er å innhente råd hos et konsulentbyrå. Deloittes rapport og prosessen som har ført fram til den, har nasjonal interesse. Konsulentbyrået Deloitte står for nesten alt arbeidet med utredningen og er overlatt enorm innflytelse. De er representert med smal og liten grad av aktuell medisinsk kompetanse. Det er gjort omfattende vurderinger på meget kort tid. Rapporten preges av overordnede og overfladiske begrunnelser og anbefalinger.

Det er et viktig poeng at Gjøvik og Lillehammer ikke lar seg sette opp mot hverandre. Splitt og hersk er en mye brukt hersketeknikk. I Oppland har vi Gjøvik og Lillehammer som er allsidige akuttsykehus. Disse sykehusene er likeverdige, og skal de ha flere funksjoner så må det komme som tillegg til, og ikke isteden for de primære funksjonene.

En kommentar om “Sykehusplaner og økonomi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s