Oljen som bekymring

OljepengerJorda er 4,6 milliarder år gammel, og har antagelig nådd halvveis i sin levealder. Allerede etter en milliard år, så oppsto det liv her. Etterhvert har det utviklet seg mer og mer avanserte livsformer. Mangfoldet er stort, det finnes mange millioner ulike livsformer. Mennesker er noe nytt. Vi fikk vår nåværende genetiske utforming for bare 150 000 år siden. Det finnes for tiden bare én menneskerase, og alle nålevende mennesker er i slekt med hverandre og noen få urmødre som vandret ut fra Afrika.

Nesten hele den tida det har vært mennesker på jorda, så har det vært steinalder. Vi er genetisk tilpasset et liv som jegere og sankere. For 10 000 år siden hadde menneskene sitt store gjennombrudd. Da oppsto det som kalles sivilisasjon. I praksis betydde sivilisasjonen at menneskene begynte å dyrke jorda, og å holde husdyr. Dette gjennombruddet skjedde flere steder omtrent på samme tida. Konsekvensene var enorme både for oss og for jorda.

For 200 år siden så startet karbonalderen. Den store oppfinnelsen var dampmaskinen. Dampskipene og damplokomotivene forandret verden. Kull var det viktigste drivstoffet. Oljen ble viktigst først 100 år senere. Da kom den andre industrielle revolusjon. Spørsmålet er når og hvordan den vil slutte. For det går mot slutten.

I Norge fant vi olje og produserte den fra 1972. Fra år 2000 har oljeproduksjonen i Nordsjøen gått ned. Oljeproduksjonen på norsk sokkel har avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år siden 2000, da den lå på 3,1 millioner fat per dag. 83% av den norske olja er pumpet opp. Svaret på denne utfordringen, har vært å øke letingen og å investere mer. Det er statlig subsidiering som gjør at det i år investeres 230 milliarder i oljesektoren. Dette er en helt utrolig mengde penger. Oljeselskapene foretrekker dette framfor å betale skatt. Men nå er det slutt, fra 2015 faller også investeringene i norsk olje og gass.

Verdens oljereserver vil holde i 54,2 år fra utgangen av 2011, ifølge BPs årlige statistikk. I mellomtiden brukes det mye olje. Nå har Saudi-Arabia økt produksjonen og dumpet prisene. Dette skjer etter press fra USA, og hensikten er å ramme russisk eksport. En utilsiktet bivirkning er at også en del norske oljefunn blir ulønnsomme, i hvertfall på kortere sikt. Eller så lenge som den nye, kalde krigen skal fortsette.

Klimatrusselen handler ikke om tro. Det er ikke en politisk meningsytring. Det er naturvitenskap. Konklusjonene er usedvanlig godt kvalitetssikret. Og svært ubehagelige. Spørsmålet er om vi har et økonomisk system som klarer å forholde seg til realitetene. Mye tyder på at det ikke er tilfellet. Den menneskeskapte globale oppvarmingen vil fortsette da den i mindre grad rammer maktelitene i verden. Klimaendringene er ikke politisk nøytrale. De fattigste rammes først.

Mange tror at ny teknologi vil bringe oss ut av energikrisa. At det går an å finne alternative og bærekraftige erstatninger for den karbonbaserte veksten. Dette er sannsynligvis feil. Det finnes ikke alternative teknologier som kan levere energi i tilstrekkelig volum og til en pris som sikrer fortsatt økonomisk vekst. Det er allerede økonomisk krise både i EU og i USA.

Kapitalismen slik vi kjenner den i dag vil kollapse fordi vekstmodellen den et basert på, ikke lar seg opprettholde. Det totale energiforbruket må reduseres kraftig og fordeles på en rettferdig måte. En ny økonomisk verdensorden er derfor en nødvendighet. Organisasjonen Attac sier at en ny verden er mulig. Fortsatt er det håp for menneskeheten. Men enkelt blir det ikke.

3 kommentarer om “Oljen som bekymring

  1. Godt innlegg !
    Håndbrekket skulle vært dratt i for lengst !
    Mange av oss må bremse kraftig ned nå, med begge beina !
    Og vi må redefinere våre framtids drømmer og ønskemål og velferdskrav !
    Det finns en framtid, men ikke lik den vi har kjent til nå !
    Energireservene forsvinner under beina på oss, og det går fort !

  2. Bra skrevet dette. Det positive er at flere enn oss mer eller mindre ihuga natur- og miljøvernere aksepterer og tar opp klimaspørsmålet seriøst. Men de som henger etter er flertallet av politikere sentralt, og lokalt. Mange avgjørelser har konsekvenser for klima, men i de fleste saker er det fraværende under debatten og «glemt» når avgjørelser tas. (Motorferdsel i utmark, motorvegutbygging og økte fartsgrenser er noen eksempler)
    Uke 17 neste år vil Naturvernforbundet i Oppland i samarbeid med Folkeakademiet Oppl. og Hedm. invitere til Klimaforedraget «Se verden i øynene» med Thomas Cottis.
    Noen som vil være med å arrangere slike klimamøter? Mer info på vår fb-side.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s