Norge har blitt en sjakknasjon. At fenomenet Magnus Carlsen har satt Norge på kartet er ikke lenger en nyhet. Heller ikke sjakk som TV-sport, er noe helt nytt. Men, det var først under tittelkampen i Chennai, der Magnus ble verdensmester, at sjakk ble til stor sport på TV.

Magnus er ingen romantiker. Han får harmoniske stillinger og spiller vakre trekk, bare når han mener at det er det beste. Magnus liker ikke å tape. Han er en sportsmann med sterk vilje til seier. Når han analyserer en stilling på brettet, så er han objektiv. Stå han godt, så skal han øke fordelen, og spille på vinst. Står han dårlig derimot, så skal han forsvare seg godt og forsøke å snu spillet til sin fordel. Magnus Carlsen har brakt sjakken til et nivå som mange sier er helt magisk.

NRK på sin side har brakt sjakken ut til et bredt publikum. Det omsettes brett og brikker og bøker som aldri før. Oppskriften er en miks av programledere og eksperter, samt publikumskontakt, analyse og kommentarer. De tradisjonelle intervjuene med «hva følte du da» er også på plass. God og variert underholdning over mange timer, presentert av flinke folk. TV-gjennombruddet fra Chennai ble bekreftet til fulle under sjakk OL i Tromsø. Sjakk på TV har kommet for å bli.

Grunnloven har 200-årsjubileum i 2014, og Norges Sjakkforbund har 100-årsjubileum i år. Dette var gode argumenter for å få sjakk-OL på norsk jord denne gangen. Valget falt på Tromsø, selv om byen er litt liten for et så stort arrangement. 178 land sendte 1570 spillere. Det gjorde sjakk OL i Tromsø til verdens 4. største sportsarrangement. Det ble ikke så mye kaos som enkelte kanskje trodde, alt i alt et meget vellykket arrangement. Forventningene til den norske innsatsen var skyhøye og ble da heller ikke fullt ut innfridd. Fantastiske dager med spenning og dramatikk både på og utenfor brettet.

Sjakk er ikke en stor publikumsport. Det er alltid noen tilskuere til de store tittelkampene. Noe ganger arrangeres oppvisningsjakk i form av simultansjakk (en mester spiller mot mange spillere som sitter ved siden av hverandre med hvert sitt spill) eller blindsjakk (en mester sitter med bind for øynene og spiller mot en eller flere motspillere.) I den vanlige sjakklubben er det få utenom de stolte foreldrene som følger med på turneringene.

Det er lett å se at fotballklubber får mye støtte fra sine tilhengere. Det er strengt forbudt å heie under en kamp på sjakkbrettet. Hittil har ingen klart å knekke koden. Hvordan tilrettelegge optimalt for et stort publikum ved de store sjakkbegivenhetene? Her ligger det en utfordring. Varierte sideturneringer, analyserom og ekspertkommentarer. Produktet skriker etter utvikling! NRK knekket koden for sjakk på TV. Hvem knekker koden for å underholde det dedikerte sjakkpublikumet?