EU og freden

Nei til EUEtter at den norske Nobelkomitéen tildelte EU fredsprisen for 2012, har det kommet mange reaksjoner. Derfor er det grunn til å diskutere EU og freden. Komitéen selv har ingen problemer med å være kontroversiell. Sannsynligvis er det svært få i Norge som deler Nobelkomitéens syn på EU.

Etter andre verdenskrig lå Tyskland i ruiner. Landet var delt, og ingen ville at Tyskland skulle reise seg på nytt. I starten på den kalde krigen så vestmakten et behov for å nyttiggjøre seg det tyske potensialet for opprustning. Løsningen ble den europeiske kull og stålunionen, forløperen til dagens EU. Opprustning ble det, og krigsindustrien stimulerte den økonomiske veksten i vesteuropa. De gamle europeiske kolonimaktene ble små aktører når USA ledet vesten gjennom den kalde krigen. Med egne atomvåpen og egen rustningsindustri måtte de europeiske stormakter likevel regnes med. EU er blant de største eksportører av våpen.

EU har ikke vært til hinder for krig. Frankrike fikk uhindret føre sine kolonikriger både i Sørøstasia og i Algerie. Frankrike tapte krigen i Vietnam i 1954 Det kostet mengder av menneskeliv. Så var det Algerie sin tur. Krigen varte fra 1954 til 1962. Mer enn 1,5 millioner mennesker ble drept. Herunder 30.000 franske soldater. Det sluttet med et kompromiss som ga Algerie selvstendighet. Storbritannia fikk ingen vansker med EU da de gikk til krig mot Argentina i 1982. EU har aldri hatt til hensikt å redde freden, hverken i Europa eller andre steder. Det har de da heller ikke gjort.

Beruset av Sovjetunionens oppløsning og sin egen samling, sto Tyskland i spissen for å løse opp Jugoslavia. Det var lett å spille på motsetninger mellom de rike republikkene i nord, og de fattige i sør, innen Jugoslavia. Slovenia og Kroatia meldte seg ut. En viktig sak var at EU sa at de republikkene som ikke meldte seg ut, skulle alene hefte for Jugoslavias gamle gjeld. Bosnia meldte seg ut, og da startet krigen. USA og NATO har bidratt til å rydde opp i det som EU var med på å starte på Balkan. Alle krigens aktører framstår som tapere.

Den største trusselen mot freden i Europa nå, kommer fra EU selv. Det markedsliberalistiske prosjektet har spilt fallitt. Den politikken som er årsaken til krisa er åpenbart ikke egnet til å løse problemene. EU er bunnet av sine fire friheter og er ikke i stand til å føre en alternativ politikk. Det som startet som finanskrise har utviklet seg til å bli en overproduksjons krise av den typen vi kjenner fra 1929. Det er særlig Hellas, Italia, Spania, Portugal og Irland som er rammet av EUs politikk. De økonomiene som trenger stimulering, trues til innsparing og da blir det ingen vekst. Resultatene er enorm arbeidsledighet og sosial uro. Fremmedfrykt og rasisme blomstrer. Med så stor krise øker faren for fascisme og krig. Unionen kan gå i oppløsning og det kan bli farlig. Det gamle verdensbilde av det den frie vesten mot resten står for fall.

Eliten i det norske samfunn har ønsket seg medlemskap i EU gjennom mange år. Tanken om EU som et prosjekt for fred kan ha hatt betydning for noen. For andre er tanken om å lovfeste markedsliberalismen positiv. Ja til EU trøster seg med EØS- avtalen, da folket har sagt nei til medlemskap to ganger. EUs fire friheter splitter det norske folket i synet på EØS-avtalen. Fri flyt av industriprodukter er greit, men fri flyt av arbeidskraft kan lett føre til sosial dumping. Derfor er EØS-avtalen omstridt.

Ingen vil tro at Jagland og Nobelkomitéen tar taktiske og innenrikspolitiske hensyn, men det er et faktum at vår rødgrønne regjering har problemer med oppslutningen. Både SP og SV sliter på meningsmålingene og kan komme under sperregrensa ved neste valg. En ny og frisk EU-debatt kan være redningen for begge disse partiene. Det er ikke umulig at Nobelkomitéen med årets tildeling av fredsprisen også har gitt tilhengerne av norsk medlemskap i EU en bjørnetjeneste. SP og SV har grunn til å takke for det som framstår som en redningspakke.

 

4 kommentarer om “EU og freden

  1. Tenkte det er på tide for meg å kommentere her igjen!

    Vil nok starte med å si at jeg er, stort sett ikke uenig med noe du skriver, og det jeg skriver her, vil vel hovedsakelig være tillegg, altså ting jeg kom på mens jeg leste innlegget, ting jeg syns er interessante 

    Du kommer inn på et moment som jeg tror mange ser bort fra når de snakker om «EU og freden», som er navnet på innlegget. Det jeg sikter til er nettopp at EU har ført til fred mellom de stridende partene i Europa. Riktig nok så tror jeg kanskje ikke at EU er grunnen til at vi ikke har sett en ny verdenskrig, langt mindre en krig mellom Tyskland og Frankrike. Det kan nok mer direkte skyldes, krigstretthet etter to ødeleggende verdenskriger og trusselen fra Sovjetunionen, her virker nok også vår gode venn MAD inn i bildet vil jeg tro. Men man kan nok kanskje si at så lenge EU-samarbeidet og avtalene inneholdt i det består så vil det være veldig vanskelig og av veldig liten interesse for noen land i Europa å føre krig mot hverandre, for at det skulle skje måtte nok avtalene skrinlegges og vi måtte hatt en drastisk endring i folkeopinionen i alle fall i et betydelig land. Men her glemmer vi konflikt og uro innad i medlemslandene, som Hellas nå i dag kan se ut til å peke forstyrrende mot, og vi glemmer at de europeiske landene ikke lenger var betydelige imperialistmakter etter andre verdenskrig (de hadde fortsatt imperiene sine, men disse rant fort bort). At et europeisk land fører krig utenfor Europa var ikke lenger noe som representerte noen fare for krig mellom de europeiske landene, som du korrekt peker på var det rett og slett ikke noe politisk hastverk for EU å gripe inn når et land i EU gikk til krig utenfor Europa, eller ganske enkelt utenfor EU.

    Er nok ikke helt sikker på at jeg er fundamentalt enig i deg når du er i mot fri flyt av arbeidskraft. Jeg tenker at det burde være å flytte for å komme seg til steder man kan jobbe med det man ønsker og slikt. Men det du sikkert mer sikter til er vel (tror jeg) mangel på en samkjørt politikk med minstelønn, arbeidsvilkår og andre ting for å sikre likhet og like muligheter og motvirke sosial dumping. Hvis du innfører fri flyt av arbeidskraft uten å adressere disse emnene også, så kommer du nok til å få et betydelig problem. Det toucher nok også litt opp mot et grunnleggende problem i hvordan EU er organisert i og med at det finnes en del ting som er felles for mange av landene, arbeidskraft, valuta og slikt, uten at det finnes gode kontrollorganer eller felles politikk for å håndtere disse tingene.

    Jeg mente jeg hadde noe mer å skrive… men glemte det. Det får vente til en annen gang, og det var sikkert bare litt, «enig – men – også var det – dette er også interessant» i vanlig stil.

  2. Den politiske konstruksjon som senere utviklet seg til Den europeiske union har sitt utspring i kjølvannet av Den annen verdenskrig , da Europa hadde lidd store menneskelige og økonomiske tap. Et integrert Europa ble ansett for en løsning på alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i århundrer, og mer spesielt som en måte å oppnå forsoning mellom Tyskland og Frankrike på etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene . Samtidig ble Italia og Benelux -landene raskt trukket inn i det tette fransk-tyske samarbeid, og disse landene ble samlet kalt de indre seks .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s