Presset mot den norske lønna øker. Det betyr at levestandarden for en del arbeidere er trua. Årsaken er at den økonomiske krisa i verden forsterker presset på det særnorske kostnadsnivået. Vi tjener 25% mer enn svenskene. Selv om det er planlagt en vekst på 4% i den private kjøpekrafta, så hjelper ikke det. Markedet er uten evne til å skape fordeling av veksten. At arbeidere delvis har markedskreftene på sin side, er en fordel som arbeidsgivere ikke er så begeistret for. Noen ser behov for innvandring for å redusere arbeidernes markedsmakt. Det er fristende for norske arbeidsgivere å forsøke seg på sosial dumping. Norsk fagbevegelse kjemper tappert mot dumping, men EØS og de fagforeningsfiendtlige høyrekreftene representerer sterke interesser.

Norge har praktisert fri arbeidsinnvandring over lang tid. I perioden 1968 til 1975 drev arbeidsdirektoratet et aktivt rekrutteringsarbeid i utlandet, blant annet med et eget arbeidskontor i Pakistan. Det ble vedtatt en midlertidig innvandringsstopp i 1975 og den ble begrunnet med at sosiale problemer som mangel på boliger måtte løses før innvandringen kunne fortsette. Innvandringsstoppen fikk virke i 30 år. Fra 2005 har vi hatt fri innvandring fra hele EU/EØS området.

Arbeidsinnvandring er ikke den eneste formen for innvandring. Også i 1975 kom det grupper av flyktninger. Den gangen kom de fra Vietnam og Chile. Nå kommer det flyktninger og asylsøkere fra mange land hvor det er kriger og konflikter. Familiegjenforening fører også til innvandring. Både når innvandrere henter ektefelle fra hjemlandet, og når andre nordmenn henter hjem utenlandske ektefeller.

Innvandrere i Norge utgjør 12,2% av befolkningen i Norge, eller 600 922 personer (pr 1. januar 2011).[1] Innvandrerne kommer fra 216 ulike land. De største gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Mange innvandrere bor i Oslo, hvor innvandrere utgjør 28,4% av befolkningen.[2]                    (Fra Wikipedia).

Norsk-pakistanerne flest er godt integrert. 37% av dem har bodd i Norge i mer enn 25 år. Snart er halvparten av Norsk-pakistanerne født i Norge. De er på veg ut av lavtlønnsyrkene. Dette er bra, og ikke en del av de problemene som knyttet seg til innvandring.

Ca. 100 000 mennesker er registrert i ulike muslimske trossamfunn. De kommer fra mange land, og har ulike kulturer. Det er ikke et problem at noen mennesker har en religion og tror på Gud. Islam er Norges nest største religion. Ettervert vil det bli flere norske måter å være muslim på. Ca. hver 6. innvandrer er muslim. Å snakke om islamisme er ikke forbudt, det er bare en avsporing av debatten om innvandring.

Flyktninger og asylsøkere regnes ikke som optimal arbeidskraft. De er primært ute etter trygghet. De som er traumatisert av krig eller tortur kan ha vansker på arbeidsmarkedet. Flyktninger er en utfordring for helsevesenet. Vi har for lite kapasitet og kompetanse til å bistå ofrene fra terroren 22. juli. Da sier det seg selv at traumatiserte flyktninger også har for dårlige tilbud. Uansett er flyktninger og asylsøkere ikke det viktigste i debatten om innvandring.

Som det framgår av statistikken, er det arbeidsinnvandringen som dominerer. EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet medfører en rekke problemer. Fri flyt er mangel på reguleringer og passkontroll. Kriminaliteten er stimulert av manglende grensekontroll. Det er for lettvint for arbeidsgivere når de får ansatt flinke folk i midlertidige og dårlig betalte jobber. Markedet undergraves og det blir dårligere for de aller fleste. Det er bare en liten elite som tjener på dette systemet i lengden. Derfor er kampen mot sosial dumping så viktig.

Frp later som de er kritiske til innvandringspolitikken. Det er bløff. De serverer tåkeprat om integrering og islamisering. I realiteten støtter de fri innvandring gjennom EØS, og fri flyt av kriminalitet gjennom Schengenavtalen. Sammen med andre borgerlige partier, vil Frp svekke arbeidsmiljøloven. De vil bruke EU-direktiver for å fremme sosial dumping.

Det er for lite debatt om at EU fører en feilslått politikk ved hjelp av sine direktiver. De som mener at fagbevegelsen er for sterk, og at ansatte har for gode vilkår, de er sterke tilhengere av EØS-avtalen. For andre er en handelsavtale med EU mer enn tilstrekkelig. Det vil dekke næringslivets behov for tilgang til det indre markedet.

Norsk fagbevegelse er heldigvis i ferd med å slå tilbake EUs vikardirektiv. Landsmøtet i Fellesforbundet viste vei. Trygget for arbeid og inntekt er viktig for folk flest. Historisk er Arbeiderpartiet positivt til EU som prosjekt. SV og Senterpartiet er bundet opp til EØS-avtalen så lenge de sitter i regjering. Dersom de rødgrønne er i stand til å slå følge med fagbevegelsen, så har de kanskje ei framtid. Innvandring og arbeid er viktig, derfor må EU/EØS på dagsorden.