Sosialt arbeid

Nytt bilde 2015
Nytt bilde 2015

Sosialt arbeid er praksis. Fagets status i akademia har aldri vært sterk. Tidens rådende ideologier handler mye om individ, marked og New Public Management. Sosialt arbeid, på sin side, er verdibasert. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.

”Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid.” (IFSW)

Sosialt arbeid som profesjonell virksomhet startet på sykehus i England for mer enn hundre år siden. Norge har utdannet sosionomer siden 1967. Faget sosialt arbeid, slik det undervises og praktiseres i Norge, har røtter både i norsk sosialhistorie og i internasjonal fagtradisjon. Om mye av teorien stammet fra USA og Storbritannia, så er likevel hovedprosjektet å bygge den norske velferdsstaten. I Norge er sosialt arbeid et ektefødt barn av velferdsstaten og sosialdemokratiet.

Eldre sosionomer husker at sosialdepartementet sendte ut rundskriv til landets kommuner og truet med økonomiske sanksjoner dersom kommunene ikke ansatte sosionomer som sosialsjefer. Nå er både sosialdepartementet og sosialkontorene borte. Det som har skjedd, er først og fremst en funksjonstømming. Deretter er restene av den kommunale sosialtjenesten integrert i NAV.

NAV er en av de viktigste sosiale reformene i nyere tid. Det er verdt å merke seg at reformen er av administrativ karakter. Det var i første omgang ikke nødvendig med nye sosiallover, da det hele handlet om organisering. En dør ville bli billigere, og sparing av penger var en viktig premiss for reformen. Utad var det likevel vektlagt hensynet til dem som skulle bruke tjenestene. Sosialt arbeid har fått trangere kår. Alle sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja betyr repressive tiltak mot de som trenger hjelp. Dette innebærer avslag og sanksjoner mot NAVs klienter. Avskaffelse av fattigdommen er ikke lenger et mål. Målet er å spare penger. Før var helsedirektoratet underlagt sosialdepartementet. Det har skjedd et paradigmeskifte som har satt helse i førersetet, men under kontroll av jurister og økonomer. Modellene stammer fra privat næringsliv. Dette er New Public Management i praksis. Vi får flere regler, økt kontroll og økt fokus på bunnlinja.

I Norge har vi så langt sluppet billig unna den økonomiske krisa som ruller over verden. Ett resultat er sosial nedrusting i store deler av Europa. Finanskapitalens krav til avkastning er større enn veksten i realøkonomien. Derfor vil store og små bobler vokse og sprekke. Finanskapitalen skal ha sine krisepakker og folket skal betale i form av tapte sosiale rettigheter. I denne situasjonen er det helt naturlig at faget sosialt arbeid kommer i en krise. Denne krisa er av internasjonal karakter og kan komme til å vare lenge.

I velferdsstatens oppbyggingsfase fantes det en politisk tro på at sosialt arbeid kunne løse sosiale problemer. Dagens politiske lederskap er langt mer kynisk. Nå vil makta gjøre velferden både billigere og bedre. Det lates som om offentlig sektor aldri har effektivisert selv om omstilling og omorganisering har kjennetegnet offentlig virksomhet i 30 år.

Privatisering og sosial dumping er de største truslene mot velferdsstaten. For sosialarbeidere er det nødvendig å bygge breie allianser. Tverrfaglighet og samarbeid er bra. Sosialarbeidernes profesjonsbygging har aldri vært sekterisk. Politisk sett er ikke velferdsstaten upopulær. Sosialt arbeid har evne til å utvikle seg videre. Behovet for sosiale tjenester er økende, og det er kvalitet som etterspørres. Ingen skal stå med lua i handa. Alle har krav på respekt og verdighet.

Fellesorganisasjonen (FO) har et prosjekt som heter uredde stemmer. Her skal sosialarbeidere synliggjøre svikt i velferdsstaten. FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte. Frp skal ikke ha monopol på kritikk av systemet. Sosial rettferdighet er en vinnersak. Sosialarbeiderne har mye å bidra med. Det bør de som stiller til høstens valg ta hensyn til.

13 kommentarer om “Sosialt arbeid

  1. Hei Thor! Her drar du opp det nåtidens diskusjon burde handle om! En kjempespennende artikkel som burde leses av mange. Og helt i tråd med min egen lille definisjon av sosialt arbeid: Det handler om å få de innafor som har falt uttafor!
    Synes virkelig du setter ideoligien i et forståeleig perspektiv.
    Hils LIv, vi snakkes Thor
    mvh Erling

  2. Godt skevet Thor. Tenker mye på, at det nå ikke lenger heter Helse og sosiallov men Helse og omsorgslov. Sosial er ikke et begrep som er «moderne» idag fordi det vektlegger samfunnet og dets påvirkning på individet og fellesskapets muligheter for løsninger.

    1. Du har rett Anne, sosial er helt umoderne. Det startet uten helse. Først kom fattigloven av 1845 og så kom forsorgsloven av 1900. Så ble det lov om sosial omsorg.

  3. Hei Thor: Utviklingsperspektivet du anlegger på fagene våre og på den kompetansen vi bidrar med er viktig. Innholdet i utdanningene er derfor sentralt! Sosiale problemer løses sjelden innenfor isolerte rom i fysisk eller mental forstand, men i samspill med de det gjelder og omgivelsene. Velferdsstatens systemer og kategoriseringer er sånn sett utfordrende for våre yrkesgruppers yrkesutøvelse og faglige og etiske integritet: vi fanges i bestemte tenke- og handlemåter basert på økonomisk logikk og rasjonalitet, og vi erverver et syn på de vi bistår i lys av dette. I mange tilfeller bidrar ikke dette til utvikling eller positiv endring for den enkelte. Blir vi som sosialarbeidere en del av problemet i stedet for å bli en del av løsningen? Uredde stemmer handler om å vise frem vår faglige handlingskraft, for å sikre nødvendig faglig handlingsrom, sammen med å synliggjøre svikt. Vi har et ansvar for å få frem perspektivet om at menneskeverd sikres gjennom deltakelse og inklusjon. Her har FOere sitt tydelige sosialfaglige kompetansebidrag i velferdsstaten. Vi har også et ansvar for å synliggjøre konsekvensene av systemer, kulturer og strukturer som hemmer deltakelse og inklusjon – inkludert sosialarbeiderens deltakelse og inklusjon i utformingen av oppgaver og tjenester.

  4. Hei Thor. Endelig har jeg fått satt meg ned og lest. Jeg kommer til å invitere de politikkerne jeg har som venner til å lese det du har skrevet. Nå er forslaget at NAV Etnedal skal ha åpent tre dager i uka, og adinistrasjonen flyttes til Fagernes. DVS at vi har velferdstilbud i bygda 3 dager i uka på mitt gamle arbeidsområde. Jeg fortviler!!!!!!!!!!!

  5. Hei Thor.

    Takk for en god og engasjerende tekst. Du gir en god analyse av sosialt arbeid og utfordringer i nåtid og fremtid. Når du viser til prosjekt uredde stemmer i regi av Fellesorganisasjonen FO, vil jeg kort kommentere det forholdet som i dag svekker forbundets samlende kraft.

    Sosionomen Anita Røysom skrev til sosionomenes 50 års jubileum at NAV-reformen har ført til at sosionombastionen og sosionomenes tradisjonelle arbeidsplass er blitt organisert bort fra sitt historiske utgangspunkt. Under Norsk Barnevernsambands jubileumskonferanse i februar i år siterte ur-sosionomen Kikkan Ustvedt Christiansen fra Røyslands artikkel, og hevdet at sosialt arbeid og sosionomprofesjonen er i villrede.

    På samme måte som Røysland og Christiansen slår du fast at sosialt arbeid har fått trangere kår, og at alle sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet. Utfordringene har slik du beskriver sitt opphav i tunge ideologier slik som New Public Managment, finanskapitalens tunge forankring langt inn i velferdsstaten, og det faktum at fagets status ikke står sterkt i akademia. I dette lyset er det pinlig og en strategisk skivebom av dimensjoner når sentrale sosionomer har blinket ut barnevernpedagogene som sosionomenes hovedfiende. Barnevernpedagoger har aldri innført New Public Managment, finanskapital eller svekket sosialt arbeid i akademia. Det at barnevernpedagoger ønsker et lengre utdanningsløp for å møte dagens og morgendagens komplekse utfordringer, viser yrkesetisk ansvarlighet. Den dagen det i full åpenhet slås fast at sosionomer samlet hevder at utdanningspolitiske vurderinger kvalifiserer til status som hovedfiende, vil jeg støtte meg til Christensens definering av en profesjon i villrede. Det er heldigvis kun noen få sosionomer på landsbasis det her er snakk om, men det at disse er sentrale, medfører at for eksempel FO ikke utgjør noen nevneverdig motkraft.

    For å handskes mot tunge strukturer slik som styringsideologier, finanskapital og akademia er det behov for breie allianser. FO er skapt for nettopp å skape en brei allianse sosialarbeidere i mellom. Denne alliansen er særlig sosionomer og sosialt arbeid i akutt behov for nå. Men kraften i den viktige alliansen står svakt, så lenge sentrale sosionomer i FO konsentrerer seg langt mer om barnevernpedagogenes utdanning, fremfor å utvikle egen utdanning, og samle alle gode krefter i kampen mot store og utenforliggende strukturer og ideologier.

    Så snart sosialarbeidere samlet retter blikket utover, blir det full fres over prosjekter slik som uredde stemmer. Først da får vi sosialarbeiderprofesjoner som samler seg om virksomme strategier for å oppnå sosial rettferdighet og et inkluderende samfunn.

    1. Hei Kjetil

      Takk for at du er med og diskuterer sosialt arbeid på bloggen min. Det er tydelig at vi ikke er enige om alt. Derfor er det bra at vi kan diskutere videre. Jeg mener at du blander for mange ting i den samme sausen.

      Sosialt arbeid har aldri stått sterkt i akademia. Men det er ikke en svekkelse. Det startet med et par personer med bachelorgrad i sosialt arbeid fra engelskspråklige land, tidlig på 60-tallet. Nå har vi flere med master- og doktorgrad enn noen gang. Likefullt er sosialt arbeid praksis, og bør være det. Neste skritt i utdanningspolitikken er omstridt, og det mener jeg er greit.

      Finanskapitalen beskjeftiger seg ikke med sosialt arbeid. Jeg mener at Norge så langt har sluppet billig unna den økonomiske krisa som ruller over verden. Greske og spanske sosialarbeidere har helt andre rammevilkår enn oss i Norge. Krisepakkene skal betales med kutt i velferden. Problemene veltes over på folket. Det norske oljefondet forsterker krisa internasjonalt. Verdensbanken, Pengefondet, EU og vår regjering er en del av problemet. De sosiale konsekvensene blir store.

      Individ, marked og New Public Management er først og fremst ideologi. New Public Management merkes også i praksis. Vi får flere regler, økt kontroll og økt fokus på bunnlinja. Privatisering og sosial dumping er de konkrete truslene mot velferdsstaten i nordiske land. Mitt poeng er at sosialt arbeid er verdibasert og bygger på menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Det er en ideologisk motvekt.

      For sosialarbeidere er det nødvendig å bygge breie allianser. Da mener jeg langt utover egne rekker. Sosialt arbeid er et samfunnsoppdrag. Tverrfaglighet og samarbeid er varemerker. Barnevernpedagogene står ikke på min liste over problemene i sosialt arbeid. Påstanden om at sentrale sosionomer har utpekt barnevernpedagogene som hovedfiender må skrives på kontoen for lite konstruktive bidrag. Det er for tiden en del intern krangling i FO vi godt kan klare oss foruten. Likevel: debatt er viktig.

      Vi er enige om at sosialt arbeid har fått trangere kår og at alle sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet. Det er politiske grunner til dette. Jeg tror at sosialt arbeid som fag har bred støtte i mange ulike politiske miljøer og i fagbevegelsen. Det er tid for å mobilisere våre støttespillere. Vi har et ansvar for å få frem perspektivet om at menneskeverd sikres gjennom deltakelse og inklusjon, slik som Ellen Galaasen skriver. FO er ikke problemet. Gjennom uredde stemmer prøver FO å bli hørt.

  6. Godt skrevet, Thor.
    Også i mitt fag medisin er den sosiale dimensjon svekket. Tidligere hadde vi faktisk et fag som het sosialmedisin, vi hadde sosialmedisinske avdelinger og attføringsinstitutter. Nå er de nedlagt og faget finnes ikke som nyrekrutterende fag i akademisk medisin. Vi har igjen noen enslige svaler som f.eks. Per Fugelli som av og til sier bra ting , men det blir for spedt i et medisinfag som vasser i sosial(medisinske) problemstillinger hele tiden.
    Analysene dine av Nav er interessante og treffende. Det er godt gjort av myndighetene å liksom klø seg i hodet over at fattigdommen vokser, når man ser hvordan stønadssystemet svekkes og bygges ned i skyggen av fokus på arbeidslinja. Koplingen din til de store ideologier bak dette er fin lesing.
    Nå er jo arbeid faktisk viktig for deltakelse og inkludering. Kanskje derfor det er såpass lett å kamuflere sosial nedbygging med arbeidslinja. Dette kan du f.eks kommentere ?
    God sommer videre og hils Liv.

  7. Hei Per
    Takk for innlegget. Det er få leger som er med i debatter om sosialt arbeid. Det er klart at paradigmeskiftet i stor grad også berører fag som sosialmedisin. Som gammel trygdelege kjenner du NAV godt. Arbeid er det viktigste elementet for å sikre deltagelse, inkludering og menneskeverd. Arbeidslinja skaffer ingen jobber. Arbeidslinja er en avvisning av at sosiale problemer eksisterer.

    Erlig sier: Det handler om å få de innafor som har falt uttafor!

    Ellen sier: Vi har også et ansvar for å synliggjøre konsekvensene av systemer, kulturer og strukturer som hemmer deltakelse og inklusjon – inkludert sosialarbeiderens deltakelse og inklusjon i utformingen av oppgaver og tjenester.

    Du sier: Nå er jo arbeid faktisk viktig for deltakelse og inkludering. Kanskje derfor det er såpass lett å kamuflere sosial nedbygging med arbeidslinja.

    Dette er tre fine og presise oppsumeringer av en viktig debatt om sosialt arbeid.

  8. Godt skrevet og interessant diskusjon! Jeg har arbeidet i flere små kommuner og blant annet vært med i habiliterings og rehabiliteringstjenesten! Ved organisering av den var sykepleiere på hugget og ville ha ledelse og definisjonsmakt. Plutselig skulle de også være de viktigste fagpersoner for mange av de gruppene som sosialtjenesten hadde mange oppgaver med. De hadde imidlertid en annen arbeidsform og faglig tilnærming. Der vi i sosialtjenesten kartla, var på hjemmebesøk, jobba for å sysselsette, kvalifisere seg osv – ble det diagnose og sykdomsfokus. Har hatt noen underlige opplevelser i konferanser der helsepersonell der man ikke har en bred flerfaglig forståelse og ulike tiltak som kan bidra til at bruker kommer seg videre. Og dette i en tid da sykepleiere er en knapp ressurs i flere deler av helsetjenesten. Ble etterhvert en del av NAV og følte meg hindret og vingeklippet inforhold til å drive sosialt arbeid. Jeg har ikke inntrykk av at brukerne har fått det bedre. Heller det motsatte!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s