Fredsbevegelsen har som mål å motvirke hat og uvilje mellom folkene, særlig vil den motarbeide krigen som middel til å avgjøre tvister mellom statene og sette fredelig megling og voldgift i dens sted. Fredsbevegelsen har trange kår i Norge.

I arbeiderbevegelsens historie har fredsbevegelsen spilt en viktig rolle. Den 2. Internasjonalen fra 1889 hadde tre viktige saker på programmet. 8 timers arbeidsdag, 1. maisaken og fred i verden. Internasjonalen klarte ikke å forhindre krig. Den sprakk under første verdenskrig fordi sosialdemokratene sluttet opp om sine nasjonale borgerskap og sviktet sine internasjonale forpliktelser. Sovjetunionens forsøk på å skape en 3. Internasjonalen i mellomkrigstida, fikk ingen stor oppslutning i vesten.

Etter 2. verdenskrig forsvant Sovjetunions popularitet raskt. Frykten for sovjetisk ekspansjon stimulerte den kalde krigen. Norges kommunistiske parti var med i regjeringen i 1945. 4 år senere var det nesten slutt. De gikk fra 11 til 0 mandater, og NKP var ute av stortinget. Norge ble med i NATO i 1949, og Den kalde krigen var også kald for venstresiden i Arbeiderpartiet.

Faren for atomkrig var reell. En liten gruppe opposisjonelle i Arbeiderpartiet samlet seg rundt ukeavisen Orientering. Målet var å finne den 3. vegen. Ja til sosialisme og demokrati, nei til atomvåpen, nei til NATO og nei til kald krig. Utenrikspolitisk opposisjon var nærmest noe kriminelt, og kretsen rundt Orientering ble ekskludert fra Arbeiderpartiet. SF ble da stiftet, og de fikk to mandater på stortinget ved valget i 1961. Redaksjonsekretæren i Orientering ble til den legendariske politikeren Finn Gustavsen.

Vietnamkrigen førte til at store deler av ungdommen snudde ryggen til USAs og de vestlige lands samfunnsverdier, og vendte seg mot arbeiderbevegelsens tradisjonelle verdier. Neisidens seier i folkeavstemningen i 1972, om medlemskap i det som den gangen het EEC, viste at opposisjon kunne føre fram i spørsmål som også hadde med utenrikspolitikk å gjøre.

Den politiske friheten økte etter at den kalde krigen var over. Det ble tatt et oppgjør med den ulovlige overvåkningen. SV ble tatt inn i varmen og satt ved kongens bord. Det hadde vært utenkelig under den kalde krigen. Samtidig ble Sovjets fall en kraftig stimulans for vestlig imperialisme. USA tok på seg rollen som verdens politimester, og NATO fikk nye og offensive oppgaver.

Det finnes ingen utenrikspolitisk opposisjon i Norge. Det er som Erling Segelstad bruker å si det: «Der alle tenker likt, der tenkes det ikke meget». Norge deltar i to imperialistiske overfallskriger mot land som aldri har angrepet Norge. Norges lojalitet mot USA og Storbritannia virker ubegrenset. En halv million mennesker er drept av USA i det som kalles krigen mot terror. Skal hevntørsten aldri ta slutt?

Vi har et jubileum. Det er 900 år siden Sigurd Jorsalfar kom hjem fra sine 3 år med drap og plyndringer i midtøsten. Dengang som nå, er det særlig muslimene det går utover. Den gangen var det 60 krigsskip, nå er det 6 F-16-fly. Det er ikke uten grunn vi kalles for korsfarere.

USAs økonomiske hegemoni er over. Det er den militære makta som rår. Det er skrekkelig naivt å tro at det er demokrati og menneskeretter som bombes fram. «Hent soldatene hjem!» (HSH) er en ad-hoc-organisering av arbeidet for å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan og det trengs. Situasjonen i Afghanistan blir bare verre og verre. Krigen er allerede tapt. Det ligger et håp i at USA ikke har penger til å fortsette. Antagelig reiser Norge hjem fra Afghanistan samme dagen som USA.

FN ble lurt til å akseptere at en flyforbudssone skulle innføres med makt for å trygge sivilbefolkningen i Libya. FNs vedtak ble misbrukt til andre formål. Både FNs generalsekretær og mange andre ropte på våpenhvile og fredsfohandliger, mens seks NATO-land bomber som de selv vil, og hadde ingen planer om å slutte.

At Frankrike og Italia har lange imperialistiske tradisjoner i nord-Afrika, er velkjent, men hvorfor bombet Norge og Danmark det fredelige Tripoli? Tida er inne til å mobilisere til kamp mot krigene. Militærvesenets eneste legitimitet er forsvar av eget territorium. Derfor kalles det også for Forsvaret. Norge deltok i to kriger uten grunn. Det er med fredsbevegelsen som det er med demokrati og menneskerettigheter. Det må bygges nedenfra.