Opprinnelig fantes det heller ikke barnekultur. Barn hadde ikke spesielt vern og ingen spesielle rettigheter. Barn ble betraktet som små voksne. Ungdommen kom til Norge i 1958. Før 1958 fantes det ikke ungdommer. De som ikke var konfirmert, var barn, og de som var konfirmert, ble regnet som voksne. Ungdom handler om kultur og identitet. I dag er det vanlig å regne ungdomstida fra 15 til 30 år. Noen starter tidligere, og andre legger seg under kniven og håper på at legevitenskapen kan gi dem ungdom hele livet.

Ungdomskulturen ble importert fra USA, og kom først til Oslo. Marlon Brando i “Unge Løver” i 1958, James Dean i “Rotløs ungdom” i 1955 og Sidney Poiter i “Blackboard Jungle “ i 1955, hvor Bill Haley spilte “Rock Around the Clock “. Det forårsaket opptøyer utenfor Sentrum kino. Blackie-gjengen gikk på Stripa med sine svarte skinnjakker. Det ble rockeopptøyer på Jordal Amfi. Dette var 1958. Oslo kommune svarte på disse utfordringene med å opprette ungdomsklubber og Hvervenbukta motorsenter. Dette bidro til å befeste ungdom som en egen kategori. Kommunen fikk en ungdomspolitikk og et ungdomskontor.

Sammen med den lange ungdomstida, får begrepet voksen et nytt innhold. Fysiologisk er mennesket modent når det kommer i forplantningsdyktig alder. Det skjer tidlig i livet, og ingen vil ha barn så tidlig som mulig. Den psykiske modenheten kommer senere. Hjernen utvikler seg helt fram til 25-årsalder. Det å bli voksen i sosial forstand kan ta lang tid. Det er ikke bare snakk om lang utdanning, men også et boligmarked som ikke favoriserer ungdom i etableringsfasen. Rentesubsidier og manglende boligbeskatning er grunnen til at boliger er en spareform, og ikke bare et sted å bo. Dette er grunner til at mange venter med å få barn til det nesten er for sent. Sosialt kan du regnes som voksen når du er etablert i egen bolig, lever av egen inntekt, og evt. har egen familie.

Tidlig ble musikken det viktigste symbolet for ungdomskulturen. Det startet med rock, men det er mange symboler som både samler og splitter. Markedsførerne kriger om ungdommens oppmerksomhet. Kommersiell ungdomskultur har en dominerende plass i samfunnet. Et samlende element peker tilbake på den franske revolusjon. Det er idealene om frihet, likhet og brorskap. Slike tanker står fortsatt sterkt i ungdomskulturen. Solidariteten står over de kommersielle trendene som skifter hele tida. På sitt beste er ungdomskulturen både positiv, inkluderende og samfunnskritisk. På sitt dårligste er den veldig kommersiell, lite målrettet eller direkte destruktiv.

Ungdomskulturen i USA og deler av Europa ble mer samfunnskritisk på slutten av 60-tallet. I Norge førte dette til en radikalisering av ungdomsmiljøer som varte gjennom hele 70-tallet. Vietnamkrigen førte til at store deler av ungdommen snudde ryggen til USA og de vestlige lands samfunnsverdier, og vendte seg mot arbeiderbevegelsens tradisjonelle verdier. Mange tillitsvalgte i norsk fagbevegelse hadde sin ungdomstid på 70 tallet. Denne generasjonen setter fortsatt preg på norsk samfunnsliv (og vi er stolte av det).

Kultur er ikke alt. På 1950-tallet fikk svært få mer skolegang enn 7 år på folkeskolen. I dag har alle krav på 13 år, og det er mange flere som tar høyere utdanning. Dette betyr at veldig mange av de som kaller seg ungdom har mer utdanning enn sine foreldre.

Vi har ikke blitt likere. De sosiale forskjellene står seg gjennom hele etterkrigstida. Alle har fått mer, men forskjellene er omtrent like store. Det var en kraftig økning av levestandarden som startet på 60-tallet, og velferdsstatens ordninger ble utviklet og forbedret ihvertfall fram til 1980. Dette var sosialdemokratiets storhetstid.

Nå har vi en arbeiderklasse med høy kompetanse og brukbare lønninger. For enkelte betyr utdanninga en klassereise, men for de fleste er denne reisa kort eller ikkeeksisterende. Like muligheter for alle er viktig og noen av arbeiderklassens sønner og døtre vil gjøre karriere. Lang utdannelse og god lønn betyr ikke at du må glemme hvor du kommer fra.

På 70- og 80-tallet ble narkotikaproblemet sett på som en del av ungdomskulturen. Slik er det ikke lenger. Nå er rusproblemene allmenngjorte, og ikke lenger knyttet til ungdom. Det betyr at ungdomskulturen har fått et bedre rykte. De siste 20 årene er preget av gjennombruddet for ny informasjonsteknologi. Barna har fått mobiltelefoner, og ungdommen dominerer på de nye sosiale medier. Sosiale medier har et voldsomt potensiale, og har allerede spilt en viktig rolle for revolusjon i den arabiske verden.

Norsk ungdom er nå 53 år og holder seg bra. Som begrep på kultur og identitet ser det ut til at ungdommen er kommet for å bli. Innholdet i ungdomskulturen er stadig i endring. Lite ser ut til å ligge fast. Det å forstå seg selv som en ungdom har ikke blitt lettere i den tida som har gått. Likevel må ungdommen gå inn i sin tid for å skape en ny verden.