Frihet og demokrati er vestlige verdier og ikke spesielt norske. Vi har ikke monopol på menneskerettigheter. Det er ikke noe galt i at vi deler viktige verdier med andre. Men selvsagt er vi glade for å bo i verdens rikeste land og for at de sosiale forskjellene fortsatt er små, relativt sett. Stort sett kan vi si at i Norge har vi det bra. Dette til tross for eldrebølge med kommunal fattigdom. Halvprivate sykehus og en mislykket NAV-reform.
Religion ser ikke ut til å være noe problem hos oss. Fundamentalister fins det få av, både på kristen og muslimsk side. Jentene gjør det bra på skolen. Hverken kontantstøtte eller trusler vil få kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Utdanning og muligheter for arbeid og inntekt betyr frigjøring. De reaksjonære kreftene tvinges tilbake. Den norske måten å være muslim på passer bedre og bedre med norske verdier, selv om noen hevder det motsatte.
Til tross for vellykket integreringspolitikk har vi en del rasisme her i landet, den er ikke spesielt norsk. Moderne rasisme er vanlig i vesten. Den handler om språk og kultur samt frykt for det som er fremmed. Gammeldags rasisme som bygger på forestillinger om blod og genetikk er det svært få som tror noe på. Det finnes bare en rase eller type mennesker på jorda, og ca. en promille av oss mennesker er norske.
Er det noe spesielt med oss nordmenn? De av oss som regner seg som folk flest, har vi noen særegne verdier?
To ganger har vi stemt nei til norsk medlemskap i EU. Til tross for at hele eliten fra politikk til næringsliv har bedt oss om å stemme ja. Vi har bevist at folk flest ikke liker eliten. Vi går våre egne veier selv om vi ikke går i takt. I dag må vi tåle fri innvandring fra hele Europa. Det er åpenbart en trussel mot norske lønns- og arbeidsvilkår. Kampen mot sosial dumping foregår hver dag.
En av de viktige norske verdiene er likhet. Folk flest synes at forskjellene er store nok som de er. Når forskjellene øker, taper regjeringspartiene oppslutning. Den rødgrønne regjeringen har ikke levert mer likhet og frp kan stemple regjeringen som en del av den eliten som bare tenker på seg selv. Frp påstår at de representerer folk flest. Det er opp til venstresiden å bevise at dette er feil. Det er ingen selvfølge at venstresiden klarer den jobben.
En annen norsk verdi er rettferdighet. Forskjellsbehandling er noe vi avskyr. Den som kan påvise urimelige fordeler for noen, kan mobilisere mye rettferdig harme. De rike betaler lite eller ingen skatt. De som betaler minst, klager mest. Urettferdighet er er det verste vi veit. Dersom NAV-reformen ender opp med en jakt på de uføretrygdede, så er det urettferdig.
Siden Rødt ikke er på banen og SV sitter i regjering og er knyttet til eliten, føles det litt tomt og stille ut på venstresida. Det er et politisk problem som også svekker regjeringa. Venstresida finnes først og fremst i fagbevegelsen og i andre folkelige organisasjoner. Herifra kommer krav om at de rødgrønne må bli både rødere og grønnere. Det innebærer blant annet at sykehusene igjen må bli en del av den offentlige forvaltningen, og at formålet med NAV skal være å bekjempe fattigdommen.
Statsminister Jens Stoltenberg har et problem. Han skal framstå som representant for noe annet enn den eliten han faktisk er en del av. Det kan han klare. Dersom han lytter mer til LO, kan han oppnå større legitimitet hos folk flest. LO har, til tross for sin egen elite, troverdighet som representanter for arbeiderklassen.
LO er en stor organisasjon som tar sitt samfunnsansvar. Dette gjelder også lokalt. I Gjøvikregionen er LO en ledende kraft både i Sykehusaksjonen, For velferdsstaten, og i planene for byjubileet neste år. Lokalt LO har plikt og rett til å skaffe seg innflytelse på vegne av medlemmene. Slik fungerer demokratiet i Norge.
De borgerlige partiene er bekymret for at LO har for stor innflytelse på arbeiderpartiet. For mange på venstresiden er problemet det stikk motsatte. Arbeiderpartiet har for stor innflytelse i LO.
Den viktigste grunnen til å stemme på de rødgrønne ved siste valg, var at alternativet var mye verre. Neste gang trenger vi en ny grunn for ikke å bli sittende hjemme på valgdagen. Det er opp til regjeringen å levere på kjerneverdier som likhet og rettferdighet. I solidaritetens navn sier vi:
Rettferdighet kan være viktigere enn penger. Det handler om verdier. Norske verdier.
Det er drøyt å påstå at NAV-reformen er mislykka. Er selv kritisk til gjennomføringa, men ser at mye faktisk fungerer bedre enn før – f.eks. har man tilgjengeliggjort tiltak, aktiviteter og kjøp av helsetjenester for de svakeste gruppene. Dette er et veldig viktig og riktig grep i kampen mot fattigdom og ekskluderig. På ei anna side har mye blitt unødig byråkratisert ved at at saker sendes rundt omkring i et uoversiktlig system.
Den største svakheten er mangel på personale i 1.-linja og at de som rekrutteres dit har svært variabel kompetanse for å kunne utføre oppgavene de blir satt til. Spiller liten rolle at stønads- og tiltakssystem har blitt mer fleksibelt på mange vis når saksbehandler og bruker ikke har tid til å snakke sammen, og dermed ikke kan gjøre kvalifiserte valg…
Først og fremst; jeg slutter meg for en stor del til Kobebrslettens kommentar og analyse av NAV idag. Skal en være pirkete, så er det det å si at det er de store kontorene som sliter mht samhandlinga mellom ansatt og klient. Ute på byga klarer vi dette bra; ja, vi klarer tilogmed å opprettholde kjerneverdiene i klassisk sosialt arbeid.
Til deg Thor; i dette innlegget var du tydelig, veldig tydelig og gooood 🙂