Valgfrihet er en bra ting, men det gjelder å velge riktig, ikke minst nå som mange av oss har fått brev fra NAV om nye og fleksible muligheter. Til alt overmål har også arbeidsminister Hanne Bjurstrøm rykket ut i OA med en kronikk om det viktige pensjonsvalget.
Pensjonsreformen er ikke et norsk påfunn. De samme endringene gjennomføres i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.
I Stortinget er det vedtatt et pensjonsforlik mellom regjeringen og opposisjonen. Målet er å spare 20% av folketrygdens framtidige utgifter. Det er dette Høyre kaller for en bærekraftig folketrygd. Den nye folketrygden vil litt etter litt settes ut i livet fra 2011.
Alleårsregelen (40år) erstatter besteårsregelen (20år), og det taper vi mye penger på. Prinsipielt får alle en «privat» pensjonsformue 18,1 % av livslønn. Den skal deles på gjenværende gjennomsnittlige levealder. Da blir ordningen fleksibel og nøytral.
Konsekvenser av den nye folketrygden:
– lavere pensjon hvis gjennomsnittlig levealder øker.
– Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske.
– Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %.
– Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået.
– Kvinner rammes hardest.
– Fram til 2050: pensjon reduseres med ca 28 %.
– Fleksibelt uttak av pensjon (pensjon med og uten jobb i tillegg).
Eldrebølgen er over oss. Kong Salomo blir nå så gammel at vi ikke har råd til Jørgen Hattemakers pensjon lenger.
Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått en folketrygd som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb, og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år.
Regjeringa har systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene. Det er i dette perspektivet du bør lese kronikken til statsråden her i avisen. Det å fremstille nedskjæringene som forbedringer og valgfrihet er en prestasjon på svært høyt nivå. Også kalt en regjeringsøvelse.
Det er som kjent uakseptabelt at dårlig helse og et kort liv skal lønne seg. Derfor lønner det seg nå å velge god helse og et langt liv. Dersom du likevel velger dårlig helse og et kort liv, så har du nok valgt feil, og det gir dårligere pensjon.
Godt valg.
Thor Solheim
Sosionom